Slyngsøtvier - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Giftinformasjonen

22 59 13 00

Fra Giftinformasjonen. Utarbeidet 2015.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Slyngsøtvier (solanum dulcamara) er en vanlig forekommende plante. Den har små fiolette blomster som er gule i midten, og dråpeformede bær som først er grønne, deretter oransje før de blir røde. Slyngsøtvier kan ha både blomster, grønne, oransje og røde bær på samme tid, og er da lett å kjenne igjen. Hele planten er giftig.

Slyngsøtvier inneholder solaninlignende glykoalkaloider som kan gi forgiftning ved inntak. Også svartsøtvier, jerusalemsøtvier og korallsøtvier inneholder slike stoffer. Vi forventer et lignende klinisk bilde ved inntak av alle disse søtvierplantene, men toksiske doser er forskjellige. Kontakt Giftinformasjonen for hjelp til vurdering ved inntak av andre søtvierplanter enn slyngsøtvier. 

Gå direkte til:

Toksisitet

Barn spiser sjelden mer slyngsøtvier enn at forgiftningsforløpet blir mildt, med selvbegrensende mage/tarmreaksjoner. Store inntak kan kreve oppfølging og behandling. 

Barn (1-4 år):

  • ≤ 5 bær: Sjelden problematisk. Kan ses an hjemme uten spesielle tiltak.
  • > 5 bær: Gi medisinsk kull og observer hjemme. Pasienter som får mer enn lette magereaksjoner skal til lege/sykehus.
  • > 10 bær: Til sykehus. (Kull og observasjon. Eventuelt ventrikkeltømming ved store inntak)

Symptomer og tegn forventes 2-20 timer etter peroralt inntak.

Symptomer og kliniske tegn

Peroralt

Lette forgiftninger gir vanligvis slimhinneirritasjon, med forbigående magereaksjoner som kvalme, oppkast og diaré.

Mer alvorlige forgiftninger kan oppstå ved store inntak. Behandlingstrengende oppkast og diaré, sentrale eller perifere antikolinerge fenomener (se eventuelt «antikolinergt syndrom»), somnolens, apati og svakhet er mulige reaksjoner. 

Øyeeksponering

Virker irriterende på øynene. Mydriasis og akkomodasjonsproblemer ses både ved store inntak og ved direkte kontakt med plantesaft i øynene.

Supplerende undersøkelser

Analyse av serumkonsentrasjon av glykolalkaloidene har ingen klinisk verdi.

Overvåkning og behandling

Peroralt

  • Vurder Kull ved inntak av mer enn 5 bær. Ventrikkeltømming er normalt ikke nødvendig.
  • Symptomatisk behandling, mest aktuelt ved kraftig oppkast og diaré.
  • Fysostigmin kan vurderes ved sentrale antikolinerge fenomener. Kontakt Giftinformasjonen for råd om slik bruk.

Øyeeksponering

  • Skyll med rennende, lunkent vann i 15 minutter.

Sentrale referanser

  1. Frohne D, Pfänder HJ. Giftpflanzen. Ein Handbuch für Apotheker, Ärzte, Toxicologen und Biologen.Wisssenschaftliche Verlagsgesellschaft mbH Stuttgart 1982.
  2. Hornfeldt CS, Collins JE. Toxicity of nightshade berries (Solanum dulcamara) in mice. Journal of Toxicology - Clinical Toxicology 1990; 28(2):185-92.
  1. Ceha LJ, Presperin C, Young E, Allswede M, Erickson T. Anticholinergic toxicity from nightshade berry poisoning responsive to physostigmine. Journal of Emergency Medicine 1997; 15(1):65-69.
  2. Haubenstock A, Hruby K, Gossinger H. Ingestion of plant material and the anticholinergic syndrome. Innere Medizin 1983; 10(3): 108-111.
  3. Rubinfeld RS, Currie JN. Accidental mydriasis from blue nightshade "lipstick". Journal of Clinical Neuro-Ophthalmology 1987; 7(1):34-37.
  4. Dalvi RR, Bowie WC. Toxicology of solanine: an overview. Veterinary & Human Toxicology 1983; 25(1):13-15.
  5. Parisi P, Francia A. A female with central anticholinergic syndrome responsive to neostigmine. Pediatric Neurology 2000;23(2):185-187.

Relevante søkeord:
Solanum dulcamara, intoksikasjon, intoks, intox, intoxikasjon.


Historikk:
Utarbeidet 2015.

(/forgiftninger/planter/slyngsotvier-behandlingsanbefaling-ved-forgiftning)