Forgiftninger

Giftinformasjonen

Cannabis - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Fra Giftinformasjonen. Revidert 2020.

Anbefalingen beskriver hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Cannabis er en fellesbetegnelse for rusmidler fremstilt fra plantene Cannabis sativa (hamp) og Cannabis indica. Rusmiddelet har en sentraldempende og svakt hallusinogen effekt.

Tradisjonelt har alvorlig cannabisforgiftning vært svært sjeldent. I de senere år har imidlertid sterkere cannabisprodukter og nye røyketeknikker ført til alvorlig forgiftning.

Cannabis gir normalt rus og lett påvirkning på hjerte og sirkulasjon i form av hypo/hypertensjon og takykardi. Alvorlige symptomer/tegn er sjeldent, men har vært sett i form av hjertearytmier og hjerteinfarkt, samt psykiske reaksjoner med uttalt uro, angst og psykose. Hos barn har perorale inntak gitt langvarig og alvorlig CNS- og respirasjonsdepresjon.

Behandlingen av cannabisforgiftning er symptomatisk.

Toksisitet

Tetrahydrocannabinol (THC) binder seg til cannabinoid-reseptorer (CB1 og CB2) og er en partiell agonist. Derved hemmes frigjøring av en rekke nevrotransmittere ved å stimulere det sympatiske nervesystemet og blokkere det parasympatiske. Ruseffekten har et tak slik at ytterligere doseøkning ikke gir en økt ruseffekt, men økt dose kan gi kraftigere påvirkning av hjerte- og karsystemet, CNS og respirasjonssystemet.

Toksiske doser

  • Cannabis har lav akutt toksisitet og kroniske brukere utvikler toleranse.
  • Innholdet av THC i produktene varierer. Toksisk dose er individuell og vanskelig å fastsette. Metoden for inntak/inhalasjon og type cannabis vil også ha noe å si for risiko for overdosering.
  • Eksponeringsmåte og mengde må sammenholdes med klinikk, tid siden inntak og grad av tilvenning.
  • Perorale inntak og nyere inhalasjonsmetoder som ″dabbing″ og ″vaping″ av raffinerte THC produkter i form av cannabisvoks/cannabiskrystaller øker risikoen for et alvorlig forløp.
  • Barn, personer med hjerte/kar sykdom og eldre har økt risiko for alvorlig forløp.
  • Klinikken styrer alltid oppfølging.

Symptomer og kliniske tegn

Hos barn

  • Selv små perorale inntak kan gi alvorlig forgiftning.
  • CNS-depresjon er vanlig hos barn og kan bli langvarig (1-2 dager) og alvorlig.
  • Behandlingstrengende respirasjonspåvirkning forekommer.
  • Ved svært høy eksponering for passiv røyking over flere timer er koma og respirasjonspåvirkning beskrevet.

Hos voksne

  • Lett forgiftning er vanlig ved normale brukerdoser og fører sjelden til behandlingstrengende symptomer. Kronisk cannabisbruk gir toleranseutvikling.

Lett forgiftning

  • CNS: Endret virkelighetsoppfatning, humørendringer, økt sensitivitet overfor lys/lyd/berøring, redusert konsentrasjonsevne, koordinasjonsproblemer, sløvhet/døsighet, nystagmus, ataksi, lette hallusinasjoner.
  • Hjerte/kar: Hypo- eller hypertensjon, mild økning i blodtrykk, takykardi, bradykardi.
  • Økt respirasjonsfrekvens.
  • GI-symptomer: Kvalme, oppkast.

Moderat/alvorlig forgiftning

  • Kraftig uro, angst, psykose kan forekomme.
  • Arytmier, bradykardi, hypertensjon er sett i få kasus.
  • Dødsfall etter rene cannabisforgiftning er svært sjelden. I de tilfellene det er rapportert dødsfall, er hjertearytmier antatt dødsårsak. Pasienten har gjerne også vært i risikogruppe med bakenforliggende hjertesykdom.

Symptomdebut/varighet

Røyking

  • Raskt innsettende effekt (2-3 min). Maks effekt etter 15-30 min. Gradvis avtagende effekt i løpet av 3-6 timer. Dersom symptomene varer lenger enn noen få timer, vurder om andre agens er inntatt eller om det foreligger underliggende psykiatrisk lidelse.

Peroralt

  • Maks effekt vanligvis etter 30-60 minutter, men kan komme inntil 3 timer etter inntak. Varighetene av ruseffekt er opptil 12 timer. Gjentatt inntak over få timer kan gi mer langvarige symptomer (potensielt dager).

Supplerende undersøkelser

  • Bevissthet, sirkulasjon og respirasjon overvåkes.
  • Vurder EKG-overvåkning ved svært store inntak eller hjertesymptomer.

Overvåkning og behandling

Kriterier for innleggelse

Barn, perorale inntak

I utgangspunktet anbefales oppfølging hos lege/sykehus ved alle inntak.

Voksne

Cannabis gir svært sjeldent behandlingstrengende symptomer som krever oppfølging på sykehus, men vurderes hos personer med: 

  • Sterke psykiske symptomer/tegn (panikkanfall, angst).
  • Moderat eller alvorlige klinikk fra hjerte/sirkulasjon (mer enn lett takykardi, hypotensjon eller hypertensjon).
  • Alvorlige hjertesyke med hjerte/karpåvirkning. 
  • Svært store inntak (f.eks. bodypacker/bodystuffer). Kontakt eventuelt Giftinformasjonen.

Behandling

  • Kull og ventrikkeltømming er sjelden indisert, blant annet på grunn av aspirasjonsfare (endret bevissthet og kvalme/oppkast) Kan eventuelt vurderes ved nylig store perorale inntak før det ses symptomer (bodypacker/bodystuffer).
  • Skjerm pasienten i et mørkt og stille rom.
  • Vurder EKG overvåkning ved store inntak eller hjertekomplikasjoner.
  • Symptomatisk behandling
  • Agitasjon og angst kan behandles med benzodiazepiner.
  • Psykose kan behandles benzodiazepiner eller antipsykotika (for eksempel olanzapin).
  • Det finnes ingen antidot.

Observasjonstid

Barn

Barn observeres i minimum 6 timer etter inntak, oftest på sykehus. Symptomvarighet er avhengig av mengde inntatt og kan vare fra 4 timer til 3-4 døgn.

Voksne

Ved store perorale inntak, kraftige symptomer, hjertesymptomer eller pre-eksisterende alvorlig hjertelidelse observasjon på sykehus i minst 6 timer.

Sentrale referanser

  1. Dines AM, Wood DM, Galicia M et al. Presentations to the Emergency department following cannabis use –a multi-center series from ten European countries J Med Toxicol. 2015;11:415-21
  2. Emoto J, Weeks K, Kallail JK. Accidental Cannabis Intoxication Presenting as Seizure in Pediatrics Patients J Med. 2020;13:120-30
  3. Ragab AR, AL-mazroua MK. Passive cannabis smoking resulting in a coma in a 16 months old infant. J Clin Case Rep.2012;2(7):17
  4. Goyal H, Awad H.H et al. Role of cannabis in cardiovascular disorders. J Thorac Dis. 2017 Jul: 9 (7):2079-2092
  5. Singh A, Saluja S, Akshat Kumar A et al. Cardiovascular Complications of Marijuana and related substances: A review Cardiol Ther. 2018;7(1):45-59
  6. Vo TK, Horng H, Li K et al. Cannabis intoxication case series: the dangers of edibles containing tetrahydrocannabinol. Annals of emergency medicine. 2018;71(3):303-13
  7. Cannabisboken. Bretteville-Jensen AL, Bramness JG, ed.oslo: Univeritetsforlaget.2019;6981:141-156,159-172
  8. Drummer OH, Gerostamoulos D, Woodford NW. Cannabis as a cause of death: A review Forensic science international.2019;298:298-306
  9. Faktaark cannabis. https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/tsb/verktoy-for-fagutvikling/fakta-om-rusmidler/cannabis. Sist oppdatert 15.01.2018. Utskrift 28.08.19
  10. Singh A, Saluja S, Akshat Kumar A et al. Cardiovascular Complications of Marijuana and Related Substances: A Review Cardiol Ther. 2018;7(1):45–59.
  11. Noble MJ, Hedberg K et al. Acute cannabis toxicity. Clinical Toxicology.2019;57(8):735-42

Relevante søkeord: Hasj, marihuana, cannabis, cannabinoider, THC, tetrahydrocannabinol, joint, dabbing, vaping, mariuana, intoksikasjon, intox, intoxikasjon.


Historikk:
Utarbeidet 2010.
Sist revidert 2020.