LSD (lysergsyredietylamid) - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Giftinformasjonen

22 59 13 00

Fra Giftinformasjonen. Utarbeidet 2014.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

LSD (lysergsyredietylamid) er et semisyntetisk derivat av lysergsyre, som er et ergotalkaloid fra soppen meldrøye (Claviceps purpurea). LSD virker som en agonist (delvis partiell) på 5-HT-reseptorer, spesielt 5-HT2A-reseptorer, i hjernebarkens område som kobles til hallusinogene effekter. Virkningsmekanismen er ikke fullstendig kjent.

LSD er et meget potent hallusinogen med lett sentralstimulerende effekt i tillegg. Hovedproblemet med LSD er hallusinasjoner og eventuelt behandlingstrengende psykoser. Somatisk klinikk er oftest lite uttalt og krever sjelden behandling.

Gå direkte til:

Toksisitet

Toksisiteten av LSD er lite doseavhengig og i større grad avhengig av individuell respons eller disposisjon. Klinisk vurdering og observasjon av pasienten er derfor viktigere enn å fastslå nøyaktig hvor mye som er inntatt.

LSD administreres vanligvis peroralt i form av impregnerte papirbiter/frimerker («blotters»), impregnerte sukkerbiter, impregnerte gelatin-firkanter/vinduer, tabletter, kapsler, pulver, løsninger eller dråper. Andre mulige administreringsveier er intranasalt, parenteralt, sublingualt, røyking eller drypping i øyne.

  • Hallusinasjoner kan observeres etter perorale doser fra 20-25 µg.
  • Maksimal hallusinogen effekt oppnås oftest ved doser fra 100-1000 µg.
  • Formuleringer til rusfremkalling inneholder vanligvis 40-250 µg LSD.

Massive doser som har gitt toksiske effekter og dødsfall, er rapportert. De fleste alvorlige utfall er imidlertid mest relatert til traumer (drukning, fall fra høye bygninger mm.) som et resultat av svekket dømmekraft i beruset tilstand, forvrengt virkelighetsoppfatning, hallusinasjoner, panikkreaksjoner og paranoia.

Barn

Alle inntak/eksponeringer hos barn følges opp på legevakt eller sykehus. Observasjon i minst 6 timer etter inntak. Vurder kull innen 1 time etter inntak.

Voksne

Det er uvanlig at eksponeringer krever sykehusinnleggelse hos voksne. Voksne kan observeres hjemme ved lette symptomer (minst 6 timer). Kull er sjelden aktuelt på grunn av rask absorpsjon, men kan eventuelt vurderes innen 1 time.

Det anbefales observasjon (minst 6 timers observasjonstid) på sykehus/legevakt ved:

  • Klinikk som indikerer moderat til alvorlig forgiftning/påvirkning
  • Psykiske symptomer og tegn som gir risiko for å skade seg selv eller andre

Symptomer og kliniske tegn

Eksponeringer i rushensikt kan i tillegg til hallusinasjoner gi milde og ukompliserte somatiske symptomer og tegn i form av mydriasis, flushing, hyperrefleksi, takykardi, svimmelhet og munntørrhet. Behandling er sjelden aktuelt.

  • Somatiske effekter inntrer oftest innen 1 time etter inntak.
  • Perseptuelle effekter med hallusinasjoner og forvrengt virkelighetsoppfatning inntrer ofte fra 30-60 minutter etter inntak.

Alvorlig forgiftning vil ofte preges av dysfori, agitasjon, frykt, forvirring, depresjon, panikk og/eller paranoia med påfølgende risiko for å skade seg selv eller andre. Slike psykiske symptomer og tegn inntrer ofte fra 2 timer etter inntak og kan vedvare inntil 24 timer. Utløste psykoser kan vare lenge (dager og uker), uavhengig av virkestoffets serumkonsentrasjon.

HPPD (Hallusinogenpersistent persepsjonsforstyrrelse eller «flashbacks») fører til at man gjenopplever  sanseopplevelser fra rusen. Det kan skje uker, måneder og år etter den siste LSD-dosen. HPPD kan trigges av stress, sykdom, trening, anestesi, alkohol og en del legemidler som antipsykotika og SSRI.

Lett/moderat forgiftning:

  • Hallusinasjoner, illusjoner, synestesi, rastløshet, uro og angst.
  • Lette sentralstimulerende effekter som mydriasis, rykninger, skjelvinger, svetting, hyperrefleksi, piloereksjon, parestesier, lakrimasjon, salivering, ataksi, manglende koordinasjon, GI-symptomer og lett takykardi og hypertensjon.

Alvorlig forgiftning (mer sjelden):

  • Dysfori, agitasjon, eventuelt med psykotiske trekk, frykt, forvirring, depresjon, panikk og paranoia (kalles ofte «bad trip»)
  • Psykose (hyppigst hos disponerte)
  • Takykardi, hypertensjon, hypertermi (ofte sekundært til økt muskelaktivitet), kramper, metabolsk acidose, rabdomyolyse (eventuelt nyresvikt) og koma.
  • Serotonergt syndrom og malignt neuroleptikasyndrom er rapportert (spesielt i kombinasjon med andre serotonerge substanser).

Supplerende undersøkelser

  • Bevissthetsgrad
  • Blodtrykk
  • Hjertefrekvens
  • Kroppstemperatur

Ved alvorlig forgiftning:

  • Elektrolytter
  • Syre/base
  • CK (eventuelt nyrestatus)

Analyser kan påvise LSD i plasma og urin. 

Overvåkning og behandling

  • Ventrikkeltømming og kull er sjelden aktuelt. Vurder kull ved perorale eksponeringer inntil 1 time etter inntak, i tilfeller der man forventer moderat til alvorlig forgiftning.
  • Voksne kan oftest observeres hjemme ved lette symptomer (minst 6 timers observasjonstid). 
  • På legevakt/sykehus vil observasjon og eventuelt symptomatisk behandling ofte være tilstrekkelig. 
  • Ved agitasjon/uro/hallusinasjoner prøves først skjerming av pasienten i rolige omgivelser.
  • Observasjon/behandling på psykiatrisk avdeling vil ofte være egnet for disse pasientene.
  • Skjerming bør også være et supplement til farmakologisk behandling. 
  • Diazepam er førstevalg ved behandlingstrengende agitasjon/uro/hallusinasjoner.
    • Dosering til voksne: 5-10(-20) mg langsomt i.v.
    • Dosering til barn: 0,1-0,2 mg/kg.
    • Titrer etter effekt. Kan også gis rektalt. Brukertilvente personer kan trenge høyere doser (50-70 mg).
  • Ved utilstrekkelig effekt av diazepam og skjerming, eller ved psykotiske trekk, vurderes i tillegg haloperidol. Propofol vurderes ved utilstrekkelig effekt av haloperidol (fordrer overvåkning på intensivavdeling).
  • Takykardi og hypertensjon er vanligvis ikke behandlingstrengende. Bruk av psykofarmaka (se ovenfor) vil dessuten redusere eventuell takykardi og blodtrykksstigning.
  • Ved høy kroppstemperatur utføres innledende behandling ved å dempe agitasjon og muskelaktivitet med diazepam. Ekstern avkjøling ved behov utover dette (for eksempel isbiter/isvann).
  • I sjeldne tilfeller kan det være aktuelt med fysisk overmakt (vektere, politi) for å hindre at pasienten skader seg selv eller andre.
  • Kontakt Giftinformasjonen ved behov. 

Sentrale referanser

  1.  Klock JC, Boerner U, Becker, CE. Coma, Hyperthermia and Bleeding Associated with Massive LSD Overdose – A report of eight cases. West J Med 120:183-8. 1973.
  2. Babu. KM. Hallucinogens, In Flomenbaum NE, Goldfrank LR, Hoffman RS, Howland MA, Lewin NA, Nelson LS, editors. Goldfrank's toxicologic emergencies. 9th ed, 1166-74. New York: McGraw-Hill; 2011.
  3. Traub, SJ. Hallucinogens, In Shannon MW, Borron SW, Burns MJ, editors. Haddad and Winchester's clinical management of poisoning and drug overdose. 4 ed, 793-801. Philadelphia: Saunders/Elsevier; 2007.
  4. Caravati, EM. Hallucinogenic drugs, In Caravati E, Mcmuigan M, whyte I, Dawson A, Seifert S, Schonwald S, et al. Dart R, editor. Medical Toxicology. 3 ed, 1103-6. Philadelphia, PA: Lippincott Williams & Wilkins; 2004.
  5. Snook, CP. Indole Hallucinogens, in Brent J, Wallace K, Burkhart K, Phillips S, Donovan J, editors. Critical Care Toxicology: Diagnosis and Management of the Critically Poisoned Patient, 755-9. Philadelphia, PA: Elsevier Mosby, 2005.
  6. Intoxication from LSD and other common hallucinogens, i UpToDate (UpToDate via www.helsebiblioteket.no). Lest 02.05.2013

Relevante søkeord:
LSD, lysergsyredietylamid, lysergsäurediethylamid, lysergic acid diethylamide, delysid, D-LSD, lysergide, blotters, cubes, sukkerbiter, hallusinogener, rusmidler, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon.

(/forgiftninger/rusmidler/lsd-lysergsyredietylamid-behandlingsanbefaling-ved-forgiftning)