Maneter - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Giftinformasjonen

22 59 13 00

Fra Giftinformasjonen. Revidert 2017.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Denne behandlingsanbefalingen  gjelder for maneter i norske farvann.

Mange brenner seg på brennmaneter om sommeren. Den gulrøde brennmaneten Cyanea capillata er å finne langs hele norskekysten, mens den blåaktige Cyanea lamarcki kun forekommer langs sørlandskysten. Disse manetartene er sjelden opphav til alvorlige forbrenninger. Glassmaneten (Aurelia aurita) i Norge er uproblematisk

I tropiske og subtropiske farvann eksisterer det mange ulike arter brennmaneter. Disse kan gi langt mer alvorlige og i verste fall livstruende symptomer. Et eksempel er maneten portugisisk krigsskip, Physalia sp., som er påvist i Nordsjøen og i Middelhavet. Glassmaneter i andre farvann, for eksempel Middelhavet, kan også gi opphav til forbrenninger.

Mekanismen for forbrenning er den samme for alle brennmaneter. Brennmaneter inneholder gift som er en blanding av toksiske stoffer og antigener, blant annet polypeptider, enzymer og aminer. Giften frigjøres fra nematocystene som sitter lokalisert i tentaklene (brenntrådene). Ved mekanisk eller kjemisk stimulans vil nematocystene "skytes ut" under trykk og penetrere øvre del av den eksponertes hud, hvor giften frigjøres.

Gå direkte til:

Toksisitet

Toksiske doser kan ikke angis. Den kliniske utviklingen bestemmes av størrelsen på hudområdet som er eksponert, individuelle reaksjoner samt samspillet mellom toksiske og immunologiske reaksjoner etter brennmaneteksponeringen.

Ved hudeksponering

Til lege for vurdering:

  • Dersom pasienten har vedvarende smerter
  • Hvis små barn har brent seg over store deler av kroppen
  • Ved symptomer utover lokale reaksjoner

Symptomer vil vanligvis opptre raskt og være av forbigående karakter (minutter til noen timer).

Ved øyeeksponering

Øyeeksponeringer er smertefulle og krever oftere oppfølging hos lege enn hudeksponeringer. De fleste symptomer vil være av forbigående karakter, men det er ikke uvanlig at øyeeksponeringer blir behandlingstrengende.

Lege bør undersøke øyet hvis symptomer vedvarer utover ½-1 time etter skylling.

Symptomer og kliniske tegn

Ved hudeksponering

  • Lokal smerte, kløe og erytematøs urtikariell erupsjon er vanlig. Initialt sees stripeformede urtikarielle, røde lesjoner på kontaktstedene.
  • Systemiske reaksjoner forekommer, men er sjeldne. Eksempler på systemiske påvirkning er kvalme, buksmerter, allergiske reaksjoner og anafylaktisk sjokk.

Symptomer opptrer gjerne raskt, og er som regel av begrenset varighet.

Ved øyeeksponering

  • Umiddelbare smerter som kan bli ekstreme.
  • Overfladisk skade av kornea, epiteldefekter, inflammasjon og karinjeksjon er ikke uvanlig.
  • Intrenging av nematocyster kan forekomme.

Symptomer opptrer raskt og krever oftere legeoppfølging enn ved hudeksponering.

Overvåkning og behandling

Hud

  • Skyll med sjøvann. Ferskvann kan bidra til økt frisetting av toksiner og bør ikke brukes. Fjern eventuelle brenntråder. Ikke gni med sand eller lignende, da dette også kan føre til økt frigjøring av toksiner.
  • Senk det eksponerte hudområdet i varmt vann, dusj eller bad i 30-90 min, eller til smerten gir seg. 10-20 minutter er oftest tilstrekkelig. Temperaturen på vannet skal være så varmt som pasienten tolererer, opptil 45oC.
  • Hvis den smertelindrende effekten er dårlig kan eventuelt lokalbedøvende salver forsøkes. Unngå bruk av salve på store hudområder.
  • Ved systemiske reaksjoner eller vedvarende lokale reaksjoner kan det bli aktuelt med symptomatisk behandling.

Øyne

  • Skyll godt med lunkent vann. Bruk gjerne fysiologisk saltvann.
  • Behandling hos lege kan være aktuelt ved vedvarende symptomer.
  • Behandlingen er symptomatisk.
  • I sjeldne tilfeller kan det bli nødvendig å debridere kornea, da nematocysttrådene kan sitte fast.

Bakgrunnen for råd om behandling med varmt vann

Flere prospektive og retrospektive undersøkelser har vist positive resultater ved varmtvannsbehandling etter eksponering for brennmaneter. Dette har vært artspesifikke forsøk. Artene har artsspesifikt venom, men det er betydelige likhetstrekk mellom alle brennmanetarter. I tillegg er det kjent at proteiner i mer eller mindre grad blir inaktivert ved høyere temperaturer. Ut fra eksisterende kunnskap anbefales derfor å forsøksvis behandle også brennmaneteksponeringer i vårt farvann med varmtvannsbehandling.

Eldre behandlingsråd

Behandling av brennmanet-"forbrenninger" har variert opp igjennom årene, og har vært basert på både kjerringråd, mangelfulle forsøk og manglende forståelse av venomet til manetene.

Å behandle Cyaneaforbrenninger med alkohol eller eddik vil føre til økt toksinfrisetting og anbefales ikke.

Sentrale referanser

  1. Williamson J, Burnett J. Clinical toxicology of marine coelenterate injury. Handbook of Clinical Toxicology of animal venoms and poiosons.1995.
  2. Walker MJA. Coelenterate and echinoderm toxins: mechanisms and actions. Handbook of Natural Toxins, vol 3, Marine toxins and venoms. 1988.
  3. Yoshimoto et al: Cnidarian (coelenterates) envenomation in Hawai'i improve following heat application. Transactions of the royal society of tropical medicine and hygiene. 2002;96: 300-3.
  4. Fenner: Venomous jellyfish of the world. SPUMS. 2005;35:3,31-8.
  5. Loten et al: A randomised controlled trial of hot water (45ºC) immersion versus ice packs for pain relief in bluebottle stings. MJA, 2006;184:7:329-33.
  6. Taylor: Treatment of jellyfish stings. MJA, 2007;186:1:43.
  7. Atkinson et al: Is hot water immersion an effective treatment for marine envenomation? Emerg Med J. 2006;23:503-8
  8. Burnett JW, Calton GJ. Venomous pelagic coelenterates: chemistry, toxicology, imunnology and treatment of their stings.1987;25:6:581-602.
  9. Winkel KD, Hawdon GM, Ashby K, Ozanne-Smith J. Eye injury afterjellyfish sting in temperate Australia. Wilderness and Environmental Medicine. 2002;13:203-5.
  10. Sonmez B, Beden U, Yeter V, Erkan D. Ophthalmic Surg Lasers Imaging. 2008;39:415-9.
  11. Burnett J.W. treatment of atlantic cnidarian envenomations. Toxicon. 2009;54;1201-1205

  12.  

    Tibbals J. et al. Immunological and toxinological responses to jellyfish stings. Inflamm allergy drug targets. 2011;10;5;438-446.
  13. Tønseth K.A et al. Forebyggende behandling mot brennmaneskader – en randomisert studie. Tidsskr Nor Legeforen. 2012;12-13;132;1446-1449. 

  14.  

    Li L et al. Interventions for the symptoms and the signs resulting from jellyfish stings (review). Cochrane Library. 2013. Issue 12, art.no: CD099688.
  15. Cegolon L. et al. Jellyfish stings and their management: A review. Mar.drugs. 2013;11;523-550.

  16.  

    Mao C. et al. Ocular jellyfish stings: Report of 2 cases and literature review. Wilderness and environmental med. 2016;27;421-424.
  17. Montgomery L. et al. To pee, or not to pee: A review on envenomation and treatment in European jellyfish species. Mar.drugs.2016;14,127

  18.  

    Doyle T.K et al. Evaluation of cyanea capillata sting management protocols using ex vivo and in vitro envenomation models. Toxins. 2017;9;215.

Relevante søkeord:
Manet, brennmanet, tentakler, brenntråd, Cyanea capillata, Cyanea lamarcki, envenomering, lion mane jellyfish, rød brennmanet, blå brennmanet, portugisisk krigsskip, Physalia sp., varmtvannsbehandling, intoksikasjon, intoks, intox, intoxikasjon.

Historikk:
Utarbeidet 2009.
Revidert 2017.

(https://www.helsebiblioteket.no/forgiftninger/stikk-og-bitt/maneter-behandlingsanbefaling-ved-forgiftning)