E-helseintervensjoner for å fremme arbeidshelse
Omfanget av e-helseintervensjoner har økt betydelig de siste tiårene. Selv om det kan være utfordrende å klart fastslå hva som er effektivt i slike intervensjoner, beskriver denne studien vanlige komponenter som ofte benyttes med sikte på å endre livsstil og fremme helse, spesielt med tanke på arbeidsdeltakelse.
Norsk sammendrag og kvalitetsvurdering: Ellen Gabrielsen Hjelle
Ikke-smittsomme sykdommer, som hjerte-karsykdom eller kreft, er vanlige årsaker til høyt sykefravær, redusert arbeidsevne og uførhet. Det er derfor nødvendig å identifisere intervensjoner og tiltak som reduserer sykdomsbyrden og fremmer arbeidsdeltakelse. E-helseintervensjoner har vist lovende resultater i kliniske og generelle populasjoner for å forbedre trivsel og øke fysisk aktivitet. Disse intervensjonene kan også være godt egnet som tiltak i arbeidsmiljøet.
Målet med denne systematiske oversikten er å gi en vurdering av effekten av e-helseintervensjoner på arbeidsplassen med fokus mot helsefremmende tiltak. Videre tar studien sikte på å kartlegge bruk av atferdsendringsteknikker (BCT) i disse intervensjonene.
Oversikten inkluderer 17 studier som benyttet seg av randomiserte kontrollerte forsøk (RCT). Det var betydelig variasjon i valg av utfallsmål og innholdet i e-helseintervensjonene. Variasjonen strakte seg også til ulike arbeidsplasser. Når det gjelder effekt, viste 4 (24%) en positiv effekt, 9 (53%) viste blandede resultater, mens 4 (24%) ikke viste signifikant effekt av den helsefremmende intervensjonen.
Fysisk aktivitet var det hyppigst rapporterte helsefremmende tiltaket i studiene. Andre tiltak inkluderte håndtering av alkoholforbruk, røyking eller kosthold. Varighetene av intervensjonene var fra 1 dag til 12 måneder. De fleste (88%) ble gjennomført via nettsider. En stor del (82%) inkluderte aktivitetsregistrering som en del av intervensjonen. Andre vanlige tiltak var målsetting og planlegging (59%), adressering av årsaker til sykdommen (59%) og sosial støtte (41%).
Til tross for potensialet til e-helseintervensjoner, er det fortsatt mye usikkerhet omkring hva som virker i slike intervensjoner. Metodiske utfordringer, forskjellene og kompleksiteten i studiene, samt deltakernes kjennetegn, gjør det utfordrende å vurdere effekten. Videre er det et gjennomgående problem å holde på deltakere gjennom hele studieperioden Det anbefales flere studier av høy kvalitet for å bedre dokumentere nytteverdien av e-helseintervensjoner.
Kvalitetsvurdering
Denne kunnskapsoppsummeringen er gjennomført i tråd med anbefalingene fra Cochrane, og rapportert i samsvar med de anbefalte retningslinjene (PRISMA). Verktøyet Cochrane Collaboration risk-of-bias 2 er brukt for å vurdere skjevhet i utvalget i hver enkelt inkluderte artikkel. 65% av de inkluderte studiene hadde høy risiko for skjevhet, de resterende 35% hadde moderat risiko. Dette utfordrer generaliseringen av funnene. Studien vurderes likevel totalt sett til å holde tilfredsstillende vitenskapelig kvalitet, og det er grunn til for å ha tillit til resultatene og konklusjonen.
Referanse
Sevic, A., Hashemi, N. S., Thørrisen, M. M., Strømstad, K., Skarpaas, L. S., Storm, M. & Brønnick, K. K. (2023). Effectiveness of eHealth Interventions Targeting Employee Health Behaviors: Systematic Review. Journal of Medical Internet Research, 25, e38307. https://doi.org/10.2196/38307
Klikk her for artikkel i fulltekst