Gradert sykemelding og intervensjoner for tilbakeføring til arbeid viser lovende resultater for inkludering av funksjonshemmede i arbeidslivet
I flere tiår har det vært et sentralt mål i mange såkalte OECD-land å øke deltakelsen i arbeidslivet for personer med funksjonshemming, da deltakelse i arbeidslivet er avgjørende for å forebygge utenforskap, fattigdom og dårlig livskvalitet. Denne studien gir en oppsummering av forskning på tiltak som arbeidsgivere kan benytte for å rekruttere og beholde personer med funksjonshemming.
Norsk sammendrag og kvalitetsvurdering: Ellen Gabrielsen Hjelle
Det finnes et bredt utvalg av tiltak som er designet for å påvirke arbeidsgivere til å ansette personer med funksjonshemming. Denne studien presenterer resultatene av en systematisk gjennomgang av 71 artikler som omhandler arbeidsgiverfokuserte tiltak for å forbedre sysselsetting for personer med funksjonshemming, med fokus på tiltak eller politikk som finner sted i høyinntektsland, som definert av OECD. Tiltakene som ble vurdert, rettet seg mot enten lovgivning, jobbtrening, coaching, eller økonomiske insentivprogrammer.
Lovgivningstiltak har som formål å etablere et juridisk rammeverk for likeverdig tilgang til sysselsettingsmuligheter for personer med funksjonshemming. De mest relevante tiltakene var enten anti-diskrimineringslover eller kvotesystemer, hvor det var lovbestemt at et bestemt antall arbeidstakere med funksjonshemming skulle ansettes. Studien viser at anti-diskrimineringslovgivning ikke har vært effektiv i forhold til sysselsettingsrater, mens resultatene i forhold til kvotering er usikre.
Arbeidsordninger og -tjenester, særlig typiske for skandinaviske land, inkluderte delvis sykemeldinger eller gradvis tilbakeføring til arbeid. Disse tiltakene fremmes som de mest lovende når det gjelder inkludering av personer med funksjonshemming i arbeid, særlig for personer med fysisk funksjonshemming. Når det gjelder å generalisere funn i forhold til dette temaet, må det tas i betraktning at alle studiene i denne kategorien var utført i en skandinavisk eller vesteuropeisk kontekst.
Den tredje kategorien involverte økonomiske insentivprogrammer, der arbeidsgiver fikk økonomisk støtte for å ansette en person med funksjonshemming og/eller mottok lønnstilskudd. Resultatene for denne typen tiltak var mer usikre.
Konklusjon
Ifølge denne studien viser antidiskrimineringslovgivning seg å ikke være effektiv for å forbedre sysselsettingsutsiktene for personer med funksjonshemming. Det er blandede resultater med hensyn til kvotesystemer og lønnssubsidieordninger. Tiltakene som fremmes som mest effektive når det gjelder å muliggjøre arbeidsdeltakelse for personer med funksjonshemming, er muligheten til å jobbe deltid eller gradvis tilbakeføres til arbeid.
Kvalitetsvurdering
Denne kunnskapsoversikten er gjennomført i tråd med gjeldende retningslinjer (PRISMA), og alle de inkluderte studiene har gjennomgått en kvalitetsvurdering ved bruk av ROBINS-I. Studiene vurderes til å ha tilfredsstillende vitenskapelig kvalitet, og det er grunn til å kunne stole på resultatene og konklusjonen.
Referanse
Derbyshire, D. W., Jeanes, E., Khedmati Morasae, E., Reh, S. & Rogers, M. (2024). Employer-focused interventions targeting disability employment: A systematic review. Social Science & Medicine, 347, 116742. https://doi.org/10.1016/j.socscimed.2024.116742
Klikk her for artikkel i fulltekst
Relevante søkeord: Fysisk helse, Inntektssikring, Tilbakeføring til arbeidslivet, Tiltak på arbeidsplassen