IPS hjelper flere grupper enn før – men effekten varierer
Den evidensbaserte metoden Individual Placement and Support (IPS) viser effekt for unge voksne med tidlig psykose og krigsveteraner med PTSD. For personer med vanlige psykiske lidelser og ruslidelser er resultatene mer varierende.
Norsk sammendrag og kvalitetsvurdering: Ellen Gabrielsen Hjelle
Hensikt
IPS-modellen er veletablert som en effektiv metode for personer med alvorlige psykiske lidelser. De siste årene har forskere undersøkt om metoden også fungerer for andre grupper. Denne oppdaterte metaanalysen samler 19 randomiserte kontrollerte studier (RCT-studier) av IPS for fem nye populasjoner: 1) tidlig psykose, 2) vanlige psykiske lidelser (angst/depresjon), 3) ruslidelser, 4) posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og 5) alvorlige medisinske tilstander (ryggmargsskade og kroniske smerter).
Metode
Forskerne har kun inkludert studier som fulgte IPS‑modellen, hadde sysselsetting som mål, og der minst 70 prosent av deltakerne ble inkludert i de endelige analysene, ble tatt med. For tre av populasjonene (tidlig psykose, vanlige psykiske lidelser og ruslidelser) ble det gjennomført metaanalyser av sysselsettingsrate.
Resultater
Av de inkluderte RCT-ene, var 9 publisert etter 2019. Studiene varierte i deltakere og var stort sett forholdsvis små (mindre enn 200 deltakere). Oppfølgingstiden varierte mellom 6 og 24 måneder.
Tidlig psykose
Basert på fem RCT-er viser IPS lovende effekt på sysselsetting, med en oddsratio på 3,39.
Vanlige psykiske lidelser
Effekten var samlet sett liten og ikke signifikant. Forskerne peker blant annet på uklare diagnoser, heterogene deltakergrupper og begrenset integrering mellom behandling og IPS som mulige forklaringer.
Ruslidelser
IPS viste moderat effekt totalt sett (OR 1,88), men resultatene varierte mellom land: små amerikanske studier viste sterk effekt, mens større europeiske studier fant svakere resultater.
PTSD
To studier med krigsveteraner viste signifikant effekt, både på sysselsetting og antall uker i arbeid. Få studier gjør likevel at det er vanskelig å trekke sikre konklusjoner.
Alvorlige medisinske tilstander
Resultatene var blandede: En studie av ryggmargsskade viste stor positiv effekt, mens en studie av kroniske smerter ikke fant signifikante forskjeller på noen utfallsmål.
Konklusjon
IPS kan være effektivt for flere målgrupper enn de som tradisjonelt får tilbudet, særlig unge med tidlig psykose og krigsveteraner med PTSD. For personer med vanlige psykiske lidelser og ruslidelser er effekten mer usikker og ser ut til å påvirkes av hvor godt IPS implementeres.
Forskerne peker på flere utfordringer:
• IPS er ofte dårlig integrert i behandlingen i primærhelsetjenesten og i rusbehandling.
• Mange studier oppnådde kun «fair» fidelitet til IPS-modellen, altså at de fulgte modellen dårlig.
• Små utvalg, rekrutteringsutfordringer og pandemieffekter pekes også på som faktorer som svekker evidensen.
Kvalitetsvurdering
Studien fremstår grundig og systematisk, med strenge inklusjonskriterier og tydelig rapporterte prosedyrer for vurderinger og metaanalyser. Likevel varierer kvaliteten på de inkluderte studiene, noe som gjør konklusjonene mindre sikre for enkelte grupper.
Referanse
Bond, G. R., Drake, R. E., & Becker, D. R. (2025). Update on Individual Placement and Support for New Populations: A Meta-Analytic Review. Journal of Occupational Rehabilitation. https://doi.org/10.1007/s10926-025-10347-7
Klikk her for artikkel i fulltekst