Fastleger og oppfølging av eldre under epilepsibehandling

Publiseringsdato 24.02.2022

Oppstart av epilepsibehandling hos eldre på sykehus innebærer fare for bivirkninger som reduserer livskvaliteten. Fastlegene bør vurdere fordeler mot ulemper og bidra til dosereduksjon, utprøving av annet legemiddel eller seponering.

Epilepsi er den tredje vanligste nevrologiske sykdommen hos eldre etter hjerneslag og demens. Både hjerneslag og demens øker faren for å utvikle epilepsi.

Fare for overmedisinering

Ved enkeltanfall i forbindelse med hjerneslag anbefales ikke kontinuerlig forebyggende behandling (1). Ved repeterte anfall vil imidlertid pasienter på sykehus starte med antiepileptika. Men risikoen for bivirkninger er høy hos eldre. Kompromittert blod-hjernebarriere, nedsatt nyre- og leverfunksjon og polyfarmasi gjør behandling komplisert. Før oppstart av behandling bør man derfor vurdere legemidler som allerede er i bruk: er noen av legemidlene epileptogene?

Start med lave doser

Ved oppstart av behandling er det viktig å følge prinsippet start low - go slow. Dette betyr å starte med doser som er lavere enn anbefalt i Felleskatalogen. Mange av legemidlene kan gjøre pasientene søvnige og svimle og akselerere demensutviklingen. Derfor er det viktig å ha tett kontakt med pasient og pårørende.

Ofte vil det være lenge til pasienten er satt opp til kontroll på sykehuset. Det er viktig at bivirkningene av kuren ikke blir verre enn grunntilstanden. Ved sjeldne partielle anfall kan seponering være det beste valget.

Referanse

Lee SK. Epilepsy in the Elderly: Treatment and Consideration of Comorbid Diseases. J Epilepsy Res. 2019 Jun 30;9(1):27-35. doi: 10.14581/jer.19003. PMID: 31482054; PMCID: PMC6706648.