5.1 Kunnskap til handling

Kunnskap-til-handling-modellen er et implementeringsverktøy. Registered Nurses' Association of Ontario (RNAO) har utviklet en verktøykasse for å hjelpe helsepersonell å overføre forskningsbasert kunnskap til praksis Verktøykassen er oversatt til norsk og tilpasset til norske forhold. Utgangspunktet er forskningsbasert kunnskap, fra for eksempel systematiske oversikter eller kunnskapsbaserte retningslinjer, som brukes inn i kunnskap-til-handling-modellen. Den forskningsbaserte kunnskapen må integreres med erfaringsbasert kunnskap, pasientkunnskap og kontekst og egnede implementeringsstrategier må velges. Fasene i Kunnskap-til-handling-modellen er arbeid med interessenter, ressurser, barrierer og motivasjonsfaktorer samt å skreddersy en konkret implementeringsplan.

Kunnskap-til-handling-modellen (kunnskapstranslasjon) komplementerer kunnskapsbasert praksis-modellen. Det er ikke fullstendig overlapp mellom disse modellene, for eksempel kalles innhenting og vurdering av forskning kunnskapstrakten i kunnskap-til-handling-modellen. Kunnskapstrakten sammen med den første fasen dekker de fire første trinnene i kunnskapsbasert praksis: 1) refleksjon, 2) spørsmålsformulering, 3) litteratursøk og 4) kritisk vurdering. Kunnskap-til-handling-modellen er nyttig for å konkretisere de neste to trinnene 5) anvende og 6) evaluere. Regional kompetansetjeneste for rehabilitering (RKR) ved Sunnaas sykehus har utviklet og bruker denne videoen til opplæring i kunnskapstranslasjon (8:25 min):

 Video laget av Regional kompetansetjeneste for rehabilitering, brukt med tillatelse.

5.1.1. Identifisere problem og behov for kunnskap

Den første fasen i kunnskap-til-handling-modellen er å identifisere et problem eller behov for forskningsbasert kunnskap. Behovet kan for eksempel oppstå som resultat av at noe ikke fungerer eller at det er kommet ny forskning, nye retningslinjer eller fagprosedyrer som krever endring i praksis. Kløften mellom eksisterende praksis og forskningsbasert kunnskap må identifiseres og analyseres. I denne prosessen er det nyttig å engasjere pasientnære medarbeidere og spørre dem om det er en kløft mellom eksisterende praksis og mønsterpraksis. I kapittel 1 i verktøykassen for implementering av kunnskapsbaserte retningslinjer finnes et verktøy for å avdekke kunnskapskløfter.

5.1.2. Tilpasse kunnskapen til lokale forhold

For å tilpasse den forskningsbaserte kunnskapen til lokale forhold må interessenter identifiseres, analyseres og engasjeres. Interessenter omfatter enkeltpersoner eller grupper som kan påvirke eller blir påvirket av implementeringen. Identifisering av interessenter kan gjøres på flere måter, for eksempel ved å bruke snøballteknikken som innebærer å be alle du tror er interessenter om å identifisere andre interessenter. Interessentanalysen kartlegger interessentenes egeninteresse, inflytelse, motivasjonsfaktorer og barrierer for foreslåtte endringer. Interessentenes engasjement samt økonomiske og menneskelige ressurser er viktige faktorer for en vellykket implementering. Du kan lese mer om dette i kapittel 2 i verktøykassen for implementering av kunnskapsbaserte retningslinjer 

5.1.3 Identifisere og vurdere motivasjonsfaktorer og barrierer

Identifisering og forståelse av motivasjonsfaktorer og barrierer er avgjørende for å lage en god implementeringsplan. Motivasjonsfaktorer kan være støtte fra ledelsen, samarbeid og nettverk på tvers og personlig interesse for forbedring. Barrierer kan for eksempel være negative holdninger til endring hos medarbeidere og uenighet om faglig innhold. Motivasjonsfaktorer og barrierer kan endres i løpet av implementeringsfasen og det som er motiverende for en kan være en barriere for en annen, for eksempel det å ta i bruk elektroniske verktøy. Du kan lese mer om dette i kapittel 3 i verktøykassen for implementering av kunnskapsbaserte retningslinjer.

5.1.4 Velge og skreddersy intervensjoner og strategier for implementering

Det finnes ulike strategier for implementering, for eksempel opplæringsmateriell, opplæringsmøter, praksisbesøk samt audit og feedback. Forskningen er ikke entydig på hvilke tiltak som er mest effektive, men det ser ut til at kombinasjon av flere virkemidler kan resultere i praksisendring. Det er viktig å ta hensyn til lokale forhold og de identifiserte motivasjonsfaktorer og barrierer når man velger implementeringsstrategier.  Du kan lese mer om dette i kapittel 4 i verktøykassen for implementering av kunnskapsbaserte retningslinjer.