Statistisk prosesskontroll (SPC)

Indikatorovervåkning ved hjelp av SPC har 3 hovedformål:

1. Variasjonskontroll: Sikre at prosessen er tilstrekkelig stabil (dvs. uten utilfredsstillende stor variasjon) og dermed tilstrekkelig forutsigbar som forutsetning for å vurdere nivå og utviklingsretning.
2. Nivåkontroll: Sikre at det stabile nivået er i overensstemmelse med god praksis – altså at kvaliteten har et tilfredsstillende nivå.
3. Forbedringskontroll: Sikre at forbedringer dokumenteres – altså at kvalitetsutviklingen er tilfredsstillende i retning av det bedre.

Tidsserieanalyser har i mange år hatt en stor plass innen mange andre felt som industri og økonomi. I løpet av de siste 20 årene har dette i økende grad blitt brukt også innen helsetjenesten i mange land, særlig i form av den typen for tidsserieanalyse som kalles statistisk prosesskontroll (SPC¹).

«Statistisk prosesskontroll (SPC) er en filosofi, en strategi og et sett med metoder for vedvarende forbedring av systemer, prosesser og resultater. SPC-tilnærmingen er basert på å lære av data og har sitt grunnlag i variasjonsteori (forståelse av naturlige og spesielle variasjoner).»
(R.G. Carey)

Mange har hentet kunnskap og inspirasjon fra Raymond G. Carey, som har skrevet lærebøker i SPC og som holdt kurs i Norge i 2003.

Disse nettsidene om statistisk prosesskontroll bygger på kompendiet til Bjørnar Nyen i Kunnskapssenteret, et hefte som i stor grad er basert på Careys bøker og kurs. Eksemplene er stort sett hentet fra forbedringsarbeid i helsetjenesten i Norge. Det er også hentet kunnskap og inspirasjon fra andre.

Vi bruker den engelske forkortelsen SPC som står for «Statistical Process Control».