Formulere mål for forbedringsprosjektet

I Legeforeningens gjennombruddsprosjekt (2005) var kravene til målformuleringer at målene skulle være SMARTE:

• Spesifikt
  • Klar, konkret, entydig angivelse av forventet resultat, - tallfestet.
• Målbart
  • Man skal kunne vite når målet er oppnådd.
• Ansporende
  • Være utfordrende, gi mulighet for egenutvikling, inspirere til nytenkning.
• Realistisk
  • Oppnåelig i forhold til andreoppgaver og ressurser
• Tidsbestemt
  • Angi når resultatet skal være nådd
• Enighet
  • Enighet om målet, forankring i gruppen og hos problemeier

Representative utgangsdata er nødvendige både for å identifisere kvalitetsproblemer og for å dokumentere forbedringer. Man skal være oppmerksom på at straks man setter fokus på en arbeidsprosess, påvirkes den. Derfor bør man starte målingene så snart som mulig. Innsamling av utgangsdata («baseline») bør være avsluttet før man begynner endringer i arbeidsprosessen. Dette er imidlertid ikke alltid mulig, fordi man ønsker forbedring før man rekker å samle utgangsdata. Ofte har man imidlertid tilgang til historiske data som journaler eller pasientstatistikk.

Resultatene må vurderes i forhold til den målsettingen man hadde i utgangspunktet. Viser målingene at det ikke har skjedd noen betydelig forbedring, må man vurdere om tiltaket ble godt nok gjennomført eller om det er behov for andre typer tiltak.

Figuren  I-diagram over skåring på kartlegging av psykisk lidelse hos pasienter henvist til behandling ved ARA, Kristiansand, SSHF, før og etter innføring av nye retningslinjer for kartleggingen. Øvre kontrollgrense er tegnet utover skåringsmuligheten for å få med øvre kontrollgrense.