Indikatorovervåkning i SPC

Indikatorovervåkning med SPC har 3 hovedformål (fra Håndbok i klinisk kvalitetsstyring i H:S, København, 2003):

1. Variasjonskontroll: Sikre at prosessen er tilstrekkelig stabil (dvs uten utilfredsstillende stor variasjon) og dermed tilstrekkelig forutsigbar som forutsetning for å vurdere nivå og utviklingsretning.
2. Nivåkontroll: Sikre at det stabile nivået er i overensstemmelse med god praksis - altså at kvaliteten har et tilfredsstillende nivå.
3. Forbedringskontroll: Sikre at forbedringer dokumenteres - altså at kvalitetsutviklingen er tilfredsstillende i retning av det bedre.

Indikatorer kan inndeles på ulike måter (fra Ada Schreiner, 2004):

• Det skilles ofte mellom indikatorer i forhold til struktur, prosess og resultat (Donabedian).
• Man kan også bruke styringsmodellen til Kaplan og Norton og dele inn i indikatorer med brukerperspektiv, indikatorer med økonomisk perspektiv, indikatorer med fagperspektiv og indikatorer med læringsperspektiv.
• Noen inndeler også kvalitetsindikatorer i forhold til "totalkvalitetsledelse" med indikatorer som angår faglig kvalitet, indikatorer som angår pasientopplevd kvalitet og indikatorer som angår ledelseskvalitet (økonomi, beleggsprosent etc).

Data egnet for bruk i SPC kjennetegnes blant annet at de fremkommer i en tidsrekkefølge, eksempler:

• Tid:
  • Ventetider
  • Epikrisetid/rapporttid
  • Varighet av prosedyrer, behandlingstid etc
• Antall:
  • Antall brukere/klienter/pasienter
  • Aktivitet
  • Produksjon
• Andel:
  • Andel feilsendte regninger
  • Keisersnitt
  • Dødelighet
  • Komplikasjoner
• Skåringsskjema:
  •  Kvalitet på henvisninger/meldinger
  •  Kvalitet på epikriser/rapporter
  •  Utredningskvalitet
  •  Måloppnåelse/programoppfyllelse
• Brukertilfredshet
• Sjeldne hendelser
• Økonomi:
  • Inntekter
  • Utgifter
  • Takstbruk
  • Ressursbruk