Forbedringskunnskap og andre kunnskapsområder
En god helsetjeneste innebærer å ta i bruk ulike type kunnskap i arbeidet med å utvikle tjenestene. Et godt samarbeid mellom de ulike fagfeltene og yrkesgruppene er nødvendig for å oppnå den beste kvaliteten på tjenestene. I en artikkel fra 1993 publiserte Batalden og Stoltz en modell som tydeliggjør behovet for forbedringskunnskap i helsetjenesten. Denne modellen klargjør og tydeliggjør innholdet i to kunnskapsdomener, profesjonskunnskap (begrepet profesjonell kunnskap er også brukt her) og forbedringskunnskap.

Det meste av den gode pasientbehandlingen er resultat av tradisjonell forbedring, basert på faglig grunnlag, erfaringskunnskap og de verdier som preger profesjonenes kultur (profesjonell kunnskap).
Forbedringskunnskap er et supplement som kan bidra til å forstå og analysere systemer, samhandling og prosesser. Systemkunnskap gjør det enklere å innarbeide kunnskapsbasert praksis, forstå variasjon og forbedre hele pasientforløpet.
Kontinuerlig forbedring oppnås ved å kombinere profesjonell kunnskap og forbedringskunnskap.
Referanser:
- Batalden PB, Stoltz PK. A framework for the continual improvement of health care: Buildin and applying professional and improvement knowledge to test changes in daily work. Jt Comm J Qual Improv 1993; 19: 424–45.
- KloK - Kunnskapshåndtering, Ledelse og Kvalitetsforbedring - fag på medisinerstudiet ved Universitetet i Oslo