Visuell utforskning - bilder som kreativt verktøy

Bruk av bilder er et kreativt verktøy for å utforske ulike typer problemstillinger. Bildene brukes som metaforer, uttrykker deltakernes holdninger til temaet som gjelder og inspirerer til assosiasjoner og ideer. Dermed aktiviseres den nonverbale, intuitive tenkningen.
Deltagerne i visuell utforskning involveres i en aktiv dialog for å få en felles forståelse av en kompleks situasjon. Dette skaper et godt grunnlag for å ta beslutninger i forbedringsarbeidet.
Når kan man bruke dette verktøyet?
Det kan for eksempel være for å:
- utvikle en visjon
- avklare problemstillinger og forstå den sammenhengen de er i
- få fram hvordan de opplever at prosjektet de deltar i fungerer og eventuelt hva de trenger veiledning på
- få fram hvordan de opplever at samarbeidet innad i forbedringsteamet fungerer
- få fram holdninger til et fenomen, for eksempel brukermedvirkning eller samhandling
- beskrive hvordan kulturen oppleves
- få fram opplevelser av en situasjon, for eksempel hva som er det beste og det vanskeligste med den jobben den enkelte har
Bildene kan også brukes som et ledd i å tenke annerledes (se verktøyet «Tilfeldige ord, bilder eller objekt» på side 18 i rapporten «Hvordan tenkte annerledes om det alle ser »).
Bildene
Det bør være mange bilder tilgjengelig å velge fra, slik at deltakerne har gode muligheter for å finne et bilde som treffer det som er viktig for dem.
Forarbeid
Vi fastsetter problemstillingen for arbeidet (se over). Oppgaven spesifiseres som tydelige spørsmål. Hvis temaet er vårt er arbeid med kvalitetsutvikling, kan man for eksempel be dem velge bilder som viser:
- styrker og svakheter ved vårt arbeid med kvalitetsutvikling
- den viktigste utfordringen vi står overfor
- hvordan kvaliteten på tjenestene har vært (fortid), er (nåtid) og bør være (framtid)
- hvordan brukernes behov blir møtt / ikke møtt
Man bør ha et stort rom med plass til å legge bildene utover bordet eller gulvet.
Dersom det er mange deltakere er det fint med grupperom, evt. gruppebord i plenum.
Tidsbruk for en sesjon er ca. 90 minutter, men er avhengig av antall deltakere, hvor mange bilder hver deltaker skal velge og hvor grundig man går inn i den felles diskusjonenen.
Hvordan gjør man det?
- Bildene legges utover gulvet.
- Lederen for samlingen forklarer oppgaven og hensikten med den.
- Alle deltakerne blir bedt om å velge ut et eller flere bilde(r) hver som de intuitivt forbinder med oppgaven.
- De instrueres i å ikke snakke sammen mens de velger bilder. Rolig instrumental bakgrunnsmusikk kan være bra.
- En deltaker viser bildet til de andre i gruppen og beskriver sine assosiasjoner til bildet. På denne måten uttrykkes metaforer og holdninger til temaet.
- De andre i gruppen forteller hvilke assosiasjoner de har til dette bildet, og fokus er her på utforskning av perspektiver og mulige betydninger, ikke å gi råd eller løse problemer. Beregn ca 5 minutter pr. bilde.
- Denne prosessen gjentas til alle har fått vist fram sitt bilde. Be dem reflektere over mønstre og forbindelser som oppstår i dialogen for å utvikle en felles forståelse.
- Hvis det er en større samling, kan man be hver gruppe velge ut ett bilde som de presenterer i plenum.
- En person bør ha rolle som sekretær og skrive ned framleggene.
- Dialogen bør fortsette i plenum med spørsmål som
- Hva oppdaget dere i forhold til emnet?
- Hvilke forskjellige oppfattelser ble uttrykt i gruppene?
- Hva var verdifullt i denne prosessen?
Mange vil ønske seg en fargekopi av bildene de valgte, og den som leder sesjonen kan gjerne skanne inn eller kopiere de valgte bildene.
Kilde:
Paulus C.A. & Hordt D.M. (2001). Visual Explorer. En visuel tilgang til komplekse udfordringer (brukermanual)