COVID-19 - finnes det legemidler som kan hjelpe?
SARS-CoV-2-viruset
Viruset består av en kjerne med genetisk materiale (RNA) omgitt av en lipid-protein-membran. På overflaten sitter en "korona" eller krone av proteiner, såkalte "spike proteins" som sørger for at viruset kan feste seg til celler og åpne dem opp, slik at RNA kan strømme inn, overta kommandoen og utnytte cellen til å produsere nye virus.
I fusjonsprosessen, dvs. bindingen mellom viruset og cellen som viruset angriper, binder "spike protein" seg til ACE2 (angiotensinkonverterende enzym 2)-reseptoren på cellen. ACE2 finnes på overflaten av en del humane celler, blant annet i luftveiene.
For at viruset skal kunne binde seg til cellen, komme seg inn og sette i gang proteinproduksjonen, kreves det at "spike protein" har en bestemt struktur, at pH-verdien er egnet, at ACE2-reseptoren er fri og at de nødvendige enzymene og byggesteinene er til stede. Legemidler kan påvirke disse forholdene.
Aktuelle legemidler
Vaksine
Arbeidet med å utvikle en vaksine pågår for fullt, men vil ta tid. Informasjon finnes blant annet på CEPI - New vaccines for a safer world.
Antivirale legemidler
Nukleotid-analoger er stoffer som ligner på byggesteinene i RNA, men som ikke fungerer som det. Når viruset bygger dem inn i sitt RNA, blir det dannede RNA ubrukelig. Et eksempel er remdesivir, som ble utviklet for behandling av Ebola-infeksjon. Remdesivir kan blokkere RNA-replikasjonen i SARS-CoV-2. En annen nukleotid-analog, ribavirin, har også vist noe effekt i en kinesisk studie.
Midler som er utviklet for behandling av RNA-baserte virus, prøves også ut ved COVID-19. Eksempler er favipiravir, som påvirker syntesen av virus-RNA, og umifenovir/Arbidol, som hemmer fusjonsprosessen.
Protease-inhibitorer brukes i dag ved HIV. De virker ved å hemme enzymet protease, som er nødvendig for at proteinene til nye viruspartikler skal bli funksjonsdyktige. Preparatet Kaletra, en kombinasjon av ritonavir og lopinavir, har vist noe effekt ved COVID-19.
Det viser seg at de proteinene som spiller en rolle ved fusjonsprosessen og ved produksjon av nye virus i vertscellene ved COVID-19, har samme struktur som tilsvarende proteiner ved de tidligere epidemiene SARS og MERS. Forskningsresultater fra denne perioden kan derfor komme til nytte nå.
Andre legemidler
Klorokin (hydroksyklorokin) er godt kjent etter mange års bruk ved malaria. Det har vist effekt mot SARS-CoV-2 i cellekulturer ved å redusere virusets evne til å komme inn i celler og til å reprodusere seg selv inne i cellene, muligens ved å påvirke pH i cellenes Golgi-apparat.
Legemidler som påvirker immunsystemet, som interferoner og interleukin-6-hemmere (tocilizumab, baricitinib), testes også ut.
I de kliniske utprøvningene som pågår, undersøkes også effekter på ACE2-reseptoren, virusets vei inn i vertscellen, virus-RNA-replikasjonen og andre angrepspunkter.
Kliniske utprøvninger
En rekke kliniske utprøvninger er i startfasen eller pågående. Se
- CllinicalTrials.gov
- EU Clinical Trials Register
- International Clinical Trials Registry Platform (WHO)
- Global research on coronavirus disease (COVID-19)
Kilder
Oppslagsverket UpToDate: COVID-19
Anatomy of a killer - understanding SARS-CoV-2 and the drugs that might lessen its power. The Economist, Mar 12th 2020.
Eksisterende medisiner kan fungere mot koronaviruset (NTNU / forskning.no)
(Artikkelen er oppdatert 27.3.2020)