Ukrainske flyktninger føler seg godt ivaretatt, men er usikre på fremtiden
I undersøkelsen har 1600 ukrainske flyktninger svart på spørsmål om hvordan det har vært å komme som flyktning til Norge.
– Mange er blitt godt mottatt i lokalmiljøet og er fornøyde med hvordan barna har blitt tatt imot i barnehage og skole. Men usikkerheten rundt midlertidige oppholdstillatelser gjør det likevel vanskelig for flyktningene å planlegge framtiden. Innstramningene i regelverket de siste årene har forsterket følelsen av uforutsigbarhet, sier Vilde Hernes, forsker ved OsloMet.
Usikkerheten de står ovenfor skaper flere dilemmaer for flyktningene.
– Bør de bruke tid på å bli en del av lokalsamfunnet og knytte vennskap dersom de uansett risikerer å bli sendt hjem? Skal de satse på å lære norsk, få godkjent utdanningen sin eller ta videreutdanning for å få jobb lokalt? Dette er spørsmål mange stiller seg, forklarer Hernes.
Ønsker mer norskopplæring
Flere ukrainske flyktninger har fått jobb i Norge, men mange strever fortsatt med å komme inn på arbeidsmarkedet.
– Når de blir spurt om hva som er det største hinderet for å få jobb, svarer mange manglende norskkunnskaper og usikkerhet om hvor lenge de får bli i landet. De mener norskopplæringen de har fått er god, men skulle ønske det var mer av den. Flere forteller at de lærer seg norsk på egen hånd for å bedre jobbmulighetene, sier Hernes.
Påvirker barna
Den uavklarte framtida påvirker også barna. Mange følger både norsk skole og fjernundervisning fra Ukraina.
- Foreldrene opplever dette som en stor belastning.
Mest bekymret er foreldre med barn i ungdomsalder. Undersøkelsen viser at to av tre barn mellom 6 og 15 år deltar i fritidsaktiviteter, mens andelen er lavere for tenåringer mellom 16 og 17 år.
- Det samme gjelder for vennskap. Yngre barn får lettere norske venner, mens mange ungdommer sliter mer med å bli en del fellesskapet, sier Hernes.
Færre ønsker å returnere til Ukraina
Blant voksne som kom til Norge i 2022, oppgir en tredjedel at de har behov for psykisk helsehjelp. Kun halvparten at disse sier de har fått hjelpen de trenger. Til tross for de utfordringene mange flyktninger står overfor, velger stadig færre å returnere til Ukraina – Vi ser at de som har bodd i Norge i lengre tid nå i større grad ønsker å bli, men det er også en tendens til at de som har kommet nylig allerede fra starten ønsker å bli i Norge. De siste tre årene har kommunene tatt imot nesten 90 000 ukrainske flyktninger.
>> Les hele rapporten Experiences and perceptions of Ukrainian refugees and municipal refugee services på imdi.no