Medisininntak hos barn - enkle teknikker

Små barn forstår ofte ikke hvorfor de trenger medisin. Med tålmodighet, bestemthet og enkle teknikker kan det være lettere å få gitt medisinen til barnet.
Medisininntak hos barn - enkle teknikker
Redaksjonen, Helsebiblioteket.no
Publisert 26. oktober 2020 | Sist oppdatert 26. oktober 2020

Råd for ulike typer medisiner 

Før du gir barnet medisin, les pakningsvedlegget nøye.

Miksturer: En del medisiner finnes i flytende form så de er lettere å svelge for barn. Flytende medisin skal gis med doseringssprøyte, måleskje eller målebeger som gjør det mulig å måle opp nøyaktig dose medisin. Apoteket har slike hjelpemidler. Husholdningsskjeer varierer i størrelse og er ikke egnet til å måle opp medisin. Miksturer gis enklest til små barn med doseringssprøyte. Større barn kan foretrekke å ta medisinen selv med en måleskje eller et målebeger.

Tabletter: Det kan være vanskelig for barn opptil 5 år å svelge en tablett. Hvis det står at tabletten kan knuses, kan dette gjøre den lettere å svelge. For å maskere smaken kan den knuste tabletten blandes med litt syltetøy, moset frukt, yoghurt, is, smoothie eller liknende som barnet liker. Det er lurt å la barnet drikke eller spise noe det liker etterpå. Da får barnet svelget tabletten fullstendig og ettersmaken reduseres.

Kapsler: Noen kapsler kan åpnes og innholdet kan blandes i litt mat eller løses i litt væske. Les pakningsvedlegget eller spør på apoteket.

Smeltetabletter: Smeltetabletter oppløser seg raskt på tunga og svelges med eller uten væske. De er ofte tilsatt smaksstoffer, for eksempel Paracetamol smeltetabletter til barn.

Brusetabletter: Brusetabletter skal oppløses i et 1/2 glass vann og drikkes. Det er viktig at barnet drikker opp for å få i seg all medisinen. Brusetabletter kan egne seg til barn som har problemer med å svelge tabletter.

Stikkpiller: Stikkpiller kan være en egnet legemiddelform hvis barnet kaster opp, er svært sykt eller ikke greier å svelge tabletter eller mikstur. Stikkpillen føres inn i endetarmen. Hold barnets rumpeballer sammen en liten stund etterpå, så stikkpillen ikke glir ut igjen.

Øyedråper: Hvis det er puss i øyet, fjern dette først med en myk, ren vaskeklut o.l.fuktet i lunkent vann.

Nesedråper: Barnet bør ligge på ryggen med hodet bøyd lett bakover.

Nesespray: La barnet sitte med hodet lett fremoverbøyd og spray rett inn i nesen. Puss nesen på barnet før bruk av nesedråper og nesespray.

Legemidler til inhalasjon: Hvis små barn skal ha inhalasjonsspray, må man bruke et inhalasjonskammer. Lege og apotekpersonale gir foreldre opplæring i riktig bruk av inhalasjonsmedisin. Barn kan læres opp til å ta sin inhalasjonsmedisin selv, under tilsyn, fra 5-årsalder.

Teknikk, tålmodighet og bestemthet må til 

Spedbarn

Når et lite barn skal ha medisin, bør du la barnet sitte eller halvt ligge på fanget ditt. Bruk en doseringssprøyte og sprøyt medisinen på innsiden av kinnet, litt langt bak, så barnet svelger medisinen og ikke spytter den ut. Da er det også mindre sjanse for å få medisinen i vrangstrupen. Ikke blande medisin i melken eller annen mat. Det gir en usikker dosering hvis barnet ikke drikker eller spiser opp alt.

Barn over 1 år

  • Vær ærlig og bestemt. Det beste er å lage minst mulig styr rundt det å ta medisinen. Ikke prøv å lure barnet. Det gjennomskues og skaper mistillit. Fortell at medisinen må tas for å bli frisk, og at det kan smake litt rart.
  • Hvis barnet ikke vil ha medisinen, kan man leke medisinen inn. La barnet riste på medisinen og gi bamse, mor eller far “liksom-medisin”.
  • Anerkjenn barnets følelser. Trøst og avled barnet med lek eller lesing hvis det å ta medisin oppleves som vanskelig og barnet tross dette tar medisinen sin.
  • Å gi barnet en saftis eller en isbit først, kan redusere følelsen av vond smak. Salte kjeks kan også gis for å maskere den vonde smaken.
  • Bland ikke medisinen i en for stor porsjon væske eller mat. Medisiner skal ikke gis i tåteflaske. Syke barn har ofte dårlig appetitt. Hvis de ikke spiser eller drikker hele porsjonen, får de ikke i seg riktig dose medisin.
  • Barn oppdager lett bismak på mat de liker og spiser ofte. Vær oppmerksom på at vond medisin i god mat kan gi barnet avsmak for denne maten senere. Dette gjelder også medisin i tåteflaske.
  • Lag faste rutiner for medisininntaket. Barn i ”herme-alderen” vil lettere kunne ta medisinen hvis andre i familien tar sine vitaminer eller eventuelle medisiner til samme tid.
  • Lag gjerne en medisinkalender og la barnet få klistre et klistremerke for hver gang barnet har tatt medisinen.

Hvis barnet kaster opp 

Hvis barnet kaster kraftig opp like etter at det har fått antibiotika eller febernedsettende, vil ikke all medisin være tatt opp i kroppen. Du må da vurdere å gi barnet en ny dose medisin. En tommelfingerregel er at hvis det har gått mer enn en halv time, eller det er lite oppkast, er det som regel ikke nødvendig å gi en ny dose av medisinen.

Fullfør kuren

Hvis en antibiotikakur avsluttes for tidlig eller man ikke klarer å få gitt barnet riktig antall doser over flere dager, er det fare for at infeksjonen blusser opp igjen, og oppstår i en form som er verre å behandle. Kontakt behandlende lege hvis dere har problemer med å fullføre kuren.

Oppbevar all medisin forsvarlig

Alle medisiner må oppbevares utenfor barnets rekkevidde, helst innelåst på et tørt sted i et medisinskap. Noen medisiner skal oppbevares i kjøleskap, mens andre ikke tåler det. Spør på apoteket for din medisin.

Kontakt lege

  • hvis du ikke får i barnet medisinen selv om du har prøvd rådene i denne brosjyren
  • hvis barnet reagerer på medisinen (for eksempel får utslett)
  • hvis du ikke ser bedring hos barnet etter forventet tid
  • hvis barnets tilstand forverrer seg til tross for behandlingen

PDF-versjon for utskrift

 

"Gode råd"-serien er brosjyrer beregnet på gravide og sped- og småbarnsforeldre. Brosjyrene er utarbeidet av en tverrfaglig gruppe helsepersonell og utgitt av Foreldrebrosjyrer/Farmasøytisk institutt, UiO, www.mn.uio.no/farmasi Gruppen møtes ca. 4 ganger i året, hvor gamle brosjyrer gjennomgås og oppdateres, og nye brosjyrer ser dagens lys. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

Brosjyren er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet i samråd med eksterne sakkyndige. Det kan siteres fra brosjyren dersom kilden oppgis.

Du finner fordypningsstoffet til de ulike GODE RÅD-brosjyrene på Farmasøytisk institutt, UiO

Illustratør: Elisabeth Moseng, Illustratørene