Frisklivssentraler – en kommunal helsetjeneste

Tjenesten hjelper personer med økt risiko for, eller allerede utviklet sykdom til bedre helse. Deltakerne får strukturert og kunnskapsbasert støtte fra helsepersonell til endring av levevaner og mestring av helseutfordringer.  

Forebygging, behandling og rehabilitering

Frisklivssentralen er en lavterskel- og diagnoseuavhengig helsetjeneste. Tilbudet er aktuelt både som tidlig innsats, for å forebygge utvikling av sykdom, og som en del av behandling, rehabilitering og habilitering. Oppfølging på frisklivssentralen tar utgangspunkt i deltakerens mål, behov og ressurser. Brukermedvirkning står sentralt, både i utformingen av tjenestene og i gjennomføringen. Innbyggere kan ta direkte kontakt med frisklivssentralen, eller henvises via fastlege, NAV eller annet helsepersonell.

- Målet er å begrense sykdomsutvikling, styrke den enkeltes ressurser og bidra til at deltakerne i større grad klarer seg selv, kan være i arbeid og delta i lokalsamfunnet. Kort sagt en friskere befolkning, forklarer helsedirektør Cathrine M. Lofthus. 

Frisklivssentralen gir både individuell og gruppebasert veiledning for økt fysisk aktivitet, bedre kosthold, snus- og røykeslutt, bedre søvn og mestring av psykiske plager. I flere kommuner har tjenesten også enkelte diagnosespesifikke tilbud i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, og egne tilbud for barn og unge, eldre og personer med innvandrerbakgrunn.

Tverrfaglig kompetanse og samarbeid

Frisklivssentralen er en tverrfaglig helsetjeneste. De ansatte har ulik faglig bakgrunn. Her jobber fysioterapeuter, ernæringsfysiologer og sykepleiere, psykologer, helse- og treningsfysiologier, pedagoger, ergoterapeuter og ansatte med utdannelse i folkehelsevitenskap.

- Arbeid med levevaner er en viktig del av det lovpålagte forebyggende arbeidet i helsetjenesten. Tverrfagligheten i frisklivssentralene gir gode forutsetninger for helhetlig oppfølging, der fysisk, psykisk og sosiale forhold ses i sammenheng, sier Lofthus.

Hun legger til at frisklivssentralene også er en støtte for fastlegene – et sted å henvise til. Samtalen hos fastlegen gir rom for dialog om levevaner og til å starte en endringsprosess, mens frisklivssentralen kan ta oppfølgingen videre. Sammen gir de deltakerne en reell mulighet til endring.

Frisklivssentralene samarbeider med fastleger, NAV, andre kommunale tjenester, spesialisthelsetjenesten, frivillige og private aktører. De ansatte har oversikt over lokale tilbud, og veileder brukerne videre til aktiviteter og tilbud de kan fortsette med etter endt oppfølging. Målet er at tilbudene til sammen skal utfylle hverandre slik at deltakerne opplever helhetlige, sammenhengende og koordinerte tjenester.

Samarbeidspartner i lokalt folkehelsearbeid

Frisklivssentralen bidrar til å løse lovpålagte kommunale oppgaver etter folkehelseloven på flere måter: Dokumentasjon fra tjenesten bidrar til oversiktsarbeidet som en del av grunnlaget for kommunale plan­prosesser og kan avdekke behov for tiltak både i og utenfor helse­tjenesten. Frisklivs­sentralen kan initiere etablering og ta del i gjennomføring av nye tiltak i samarbeid med andre aktører. Gjennom veiled­ning og befolkningsrettet informasjon bidrar tjenesten også til å styrke innbyggernes helsekompetanse og bidra til kompetanseheving i andre tjenester og sektorer når det gjelder helsefremmende og forebyggende arbeid og endring av levevaner. Det kan for eksempel være kurs for ansatte eller rådgiving angående tilrettelegging for sunne levevaner for brukere i kommunale institusjoner eller bofelleskap.

- Kombinasjonen av kunnskapsbaserte tiltak, tverrfaglig kompetanse og lokal forankring gjør frisklivssentralene til en viktig aktør i det lokale folkehelsearbeidet, sier Lofthus

Gode resultater

En gjennomgang av studier med data fra frisklivssentraler i Norge viser at:

• frisklivssentralene når høyrisikogrupper
•  en stor andel av deltakerne har komplekse helseutfordringer,
• deltakerne får positive endringer i fysisk og psykisk helse etter deltakelse i form av bedre kondisjon, økt livskvalitet, redusert risiko for diabetes og redusert KMI og midjemål
• deltakerne opplever å få god støtte til endring av levevaner
• å få sosial støtte og individuelt tilpasset oppfølging er viktig for motivasjon til endring av levevaner