Klar økning i ADHD- og autismediagnoser blant barn og unge
I løpet av det siste tiåret har antall diagnoser for ADHD og autisme blant barn og unge i Norge økt betydelig, og veksten har fortsatt gjennom 2023 og 2024. Det kommer fram i en ny rapport fra Folkehelseinstituttet.

Rapporten inneholder nye analyser av hvordan diagnoser for ADHD og autisme har utviklet seg over tid, fordelt etter alder, foreldres inntektsnivå, landbakgrunn og hvilket fylke barna bor i.
Flere jenter får diagnose
Både ADHD og autisme har tidligere blitt sett på som diagnoser som først og fremst rammer gutter. Hos jenter med ADHD er symptomene gjerne mindre synlige, og handler ofte om konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker snarere enn hyperaktivitet. For autisme kan det dreie seg om sosiale utfordringer som tidligere har blitt oversett.
- Bedre forståelse for hvordan disse tilstandene kan arte seg forskjellig hos jenter og gutter har ført til at flere jenter nå får diagnose, sier Heidi Aase, psykologspesialist og avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet (FHI).
Økning under og etter pandemien
Rapporten viser en særlig tydelig vekst i ADHD-diagnoser fra og med 2020, altså under og etter koronapandemien. Økningen gjelder særlig tenåringsjenter og unge voksne kvinner.
– Det er vanskelig å si sikkert hva som forklarer denne økningen, men det er nærliggende å se den i sammenheng med perioden med sosial isolasjon, hjemmeskole og økt belastning for mange unge.
Barn med to foreldre med innvandrerbakgrunn har lavere forekomst av ADHD, særlig barn med foreldre fra Asia og Afrika.
– Vi vet at symptomer ikke nødvendigvis er mindre til stede i disse gruppene, men de blir i mindre grad fanget opp i helsevesenet. Vi trenger mer kunnskap om hvordan sosiale og kulturelle faktorer påvirker bruk av tjenester, forklarer Aase.
Gap mellom behov og tilgjengelig hjelp
De siste ti årene har stadig flere barn under skolealder fått autismediagnose. Økningen er særlig tydelig blant de yngste, med fire ganger så mange diagnoser blant gutter og fem ganger så mange blant jenter. Sammenligner man barn av foreldre med lavest og høyest inntekt, er økningen nesten dobbelt så stor blant barn av foreldre med lav inntekt. Det er også en markant økning i nye autismediagnoser blant førskolebarn med familiebakgrunn fra Afrika og Asia
– Mange barn må vente lenge på utredning og oppfølging. Det skaper et gap mellom behov og tilgjengelig hjelp, sier Alexandra Havdahl, psykolog og forskningsleder ved FHI.
Hun understreker at tidlig innsats har stor betydning for utvikling og funksjon hos barn med autisme.
Geografisk forskjeller
Rapporten viser store variasjoner mellom fylkene. For eksempel har Buskerud hatt en tredobling i autismediagnoser, mens Telemark har hatt en tilsvarende nedgang i samme periode.
– Slike forskjeller kan skyldes ulik kompetanse, ulike vurderingsrutiner og ulik kapasitet lokalt. Det understreker behovet for nasjonale retningslinjer, sier Havdahl
Tilpasset støtte i barnehage og skole
En diagnose kan være et viktig verktøy for å få tilpasset støtte i barnehage og skole. For familien kan kunnskap gjøre det enklere å forstå barnet og håndtere utfordringer i hverdagen.
– Det viktigste nå er å sikre at barn og unge får hjelp tidlig, og at hjelpen er tilgjengelig uavhengig av bakgrunn og bosted, sier Aase.
For mer detaljerte tall, analyser og faglige vurderinger, se hele rapporten «Temautgave Folkehelserapporten - barn og unges psykiske helse» på fhi.no.