Lavere bruk av helsetjenester blant nylig bosatte flyktninger
Flyktninger som nylig har bosatt seg i Norge, bruker helsetjenester mindre enn både flyktninger med lengre botid og normalbefolkningen. Forskjellene gjelder særlig fastlegetjenesten og psykisk helsevern, og peker på behov for videre forskning. Det viser en ny rapprot fra folkehelseinstituttet (FHI).
I 2022 og 2023 ble over 75 000 flyktninger bosatt i norske kommuner. Omtrent 80 prosent kom fra Ukraina, mens de øvrige kom fra Syria, Russland, Afghanistan og Sudan. Fra før bodde det over 246 000 flyktninger i Norge.
Lavere bruk av fastleger
De nyankomne flyktningene er generelt yngre enn resten av befolkningen. Gjennomsnittsalderen ligger rundt 30 år, og en av tre er under 18 år. Til sammenligning er gjennomsnittsalderen i den øvrige befolkningen over 40 år, og bare en av fem er under 18. Andelen eldre over 65 år er også lavere blant nyankomne flyktninger.
– Nylig bosatte flyktninger går sjeldnere til fastlegen og bruker psykisk helsevern mindre enn andre grupper i befolkningen. En mulig forklaring er at de har lavere gjennomsnittsalder og generelt bedre helse enn befolkningen ellers, og derfor mindre behov for helsetjenester, sier Thor Indseth, avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet (FHI). Særlig ukrainske kvinner i fruktbar alder hadde lav bruk av fastlegetjenesten.
Mindre forskjeller i somatiske helsetjenester
Bruken av somatiske spesialisthelsetjenester var jevnere mellom gruppene, men også her ble det avdekket forskjeller.
– Nyankomne flyktninger hadde noe høyere kontakt med somatiske sykehus enn både flyktninger med lengre botid og den øvrige befolkningen. Ukrainske kvinner under 50 år skilte seg ut med lavere bruk av somatiske helsetjenester sammenlignet med øvrige kvinner i samme aldersgruppe, forklarer Indseth.
Forskjellene var tydeligst innen psykisk helsevern. Nylig bosatte flyktninger hadde betydelig færre konsultasjoner enn resten av befolkningen. Dette gjaldt også etter justering for alder og kjønn.
Usikker årsakssammenheng
– Forskjellene i helsetjenestebruk kan skyldes flere forhold enn alder og botid, for eksempel ulike helsebehov, barrierer i helsetjenesten og hvordan kommunene registrerer bruk. Men vi mangler fortsatt viktig kunnskap om flyktningers bruk av helsetjenester, særlig rett etter ankomst, sier Thor Indseth.
Studien ser kun på helsetjenestebruk som er registrert i helseregistre. Det betyr at flere av ressursene som helsetjenesten bruker i tilrettelegging i møte med nyankomne flyktninger, ikke er beskrevet her. Det gjelder særlig i kommunene der flyktningene bor. Indseth peker på behovet for mer kunnskap om hvordan kommunene arbeider og en tydeligere oversikt over ressursbruken.
– Dette er viktig for å planlegge helsetjenestene godt og fordele ressursene rettferdig, sier Indseth. Om rapporten Rapporten analyserer helsetjenestebruk blant flyktninger. Den ser på forskjeller mellom ulike grupper og om geografisk bosetting påvirker bruken av helsetjenester. >>
Les hele rapporten Helsetjenestebruk blant flyktninger etter bosetting i Norge på fhi.no