Første rapport om transseksuell kvinne som ammer

Det er for første gang publisert en kasuistikk om en transseksuell kvinne som ammer.
Første rapport om transseksuell kvinne som ammer
Selv om man er født som mann, er det nå mulig å amme et barn. Ill.foto: Colourbox. Foto: Colourbox
Britt-Ingjerd Nesheim
Publisert 26. februar 2018 | Sist oppdatert 20. februar 2024

Kvinnen var 30 år og hadde fått feminiserende hormonbehandling i 6 år. Det var ikke gjort noen kirurgiske korreksjoner. Hennes partner var gravid, men ønsket ikke å amme barnet. Hun håpet derfor å kunne overta som den som brysternærte barnet.

Hun brukte på forhånd spironolakton (for å hemme testosteron), østrogen og mikronisert progesteron. Hun fremsto som en frisk og normalt ernært kvinne, med brystutvikling svarende til Tanner stadium V (dvs. som en vanlig voksen kvinne).

Ut fra tidligere publikasjoner over induksjon av melkeproduksjon hos biologiske kvinner som ville amme barn de ikke hadde født, startet man ut fra følgende prinsipper: 1) øke østrogen- og progesterondosen til nivåer som tilsvarer svangerskap 2) bruk av prolaktinstimulerende medikament 3) bruk av brystpumpe ut fra tanken at det ville stimulere prolaktin- og oxytocinproduksjon 4) senere reduksjon av østrogen og progesteron for å etterape hva som skjer etter fødsel.

Behandlingen begynte drøye tre måneder før ventet fødsel. Som prolaktinstimulerende middel ble det brukt domperidon. Domperidon er en dopamin D2-reseptor antagonist. Den er ikke registrert i Norge, heller ikke i USA, der dette foregikk, fordi den, blant andre bivirkninger, medfører øket risiko for hjertearrytmier.

To uker før termin ble østrogen- og progesterondosen redusert. På det tidspunktet kunne hun pumpe ut drøyt to desiliter melk per dag. Barnet ble fullammet i 6 uker, og fikk brystmelk i tillegg til morsmelkerstatning senere. Da kasuistikken ble skrevet, var barnet 6 måneder, fikk fortsatt brystmelk og utviklet seg helt tilfredsstillende.

Forfatterne diskuterer mulig virkning på barnet av spironolakton i melk, men mener at mengden som utskilles i melken, 0,2 % av morens dose, er så liten at det at det ikke spiller noen klinisk rolle. De diskuterer videre om det virkelig var nødvendig å bruke domperidon. Det kan være at bruk av brystpumpe ville vært nok stimulering til prolaktin-produksjon. Det ville helt klart vært en fordel å unngå et medikament med så mye, og potensielt alvorlige, bivirkninger.  De konkluderer med at det optimale regimet for å indusere laktasjon hos transseksuelle kvinner, ennå gjenstår å fastsette. Det som er klart med denne kasuistikken, er at det lar seg gjøre.

Les mer: Case Report: Induced Lactation in a Transgender Woman