P-pillen 50 år

P-pillen ble godkjent til bruk som prevensjonsmiddel i Norge i 1967. Den hadde vært tilgjengelig siden 1963, men med andre indikasjoner. En kort beretning om tilblivelseshistorien finner du i Tidsskrift for Den norske legeforening (lenke nederst i artikkelen)
P-pillen 50 år
Kombinasjonpillen er svært sikker når den blir tatt riktig. Ill.foto: Colourbox. Foto: Colourbox
Britt-Ingjerd Nesheim
Publisert 11. desember 2017 | Sist oppdatert 09. januar 2018

Enovid ble markedsført i USA i 1960. I Europa var Tyskland det landet der p-pillen først ble markedsført, i 1961. Det var Anovlar. De to pillene inneholdt ulike gestagener og ulike østrogener, men dosene var mange ganger høyere enn i de p-pillene som brukes i dag.

Etter hvert er andre hormonholdige prevensjonsmidler kommet til. Gestagen kombinert med østrogen finnes i plaster og vaginalring, og i andre land også til injeksjon. Bare gestagen finnes som piller, implantat, til injeksjon og i hormonspiralen.

I tillegg til sin tilsiktede virkning: hemming av eggløsning, har p-pillen (også kalt kombinasjonspillen) flere andre virkninger, både positive og negative. En lang rekke undersøkelser er gjort, og det har til dels stått heftig strid rundt funnene. I hovedsak kan sidevirkningene oppsummeres slik:

 

Odds ratio

Venøse tromboser

2 - 3

Trombotisk hjerneslag

2 - 3

Endometriecancer

0,6

Ovarialcancer

0,7

Colo-rectal-cancer

0,9

Mammacancer

1,1

 

Det er med andre ord 2-3 ganger høyere risiko for venøse tromboser ved bruk av p-piller, mens risikoen for å få livmorkreft (endometriecancer) og eggstokkreft (ovarialcancer) er lavere for dem som tar p-piller enn for dem som ikke gjør det.

P-pillene brukes av unge, friske mennesker, og den absolutte risikoen for kardiovaskulære bivirkninger er derfor lav.

Det er ikke uvanlig at p-pille-brukere synes at de blir i dårligere humør av pillen, og depresjon har vært beskrevet. Nylig er det kommet en artikkel fra Danmark som viser økt risiko for selvmord (relativ risiko ca. 3) og selvmordsforsøk (relativ risiko ca. 2), særlig blant unge brukere, noe den som forskriver p-piller, bør være oppmerksom på.

Kombinasjonpillen er svært sikker når den blir tatt riktig. I virkeligheten er ikke effekten så høy – det er menneskelig å glemme å ta en pille hver dag. WHO regner med at ved korrekt bruk vil 0,3 % av kvinner som tar den i ett år, blir gravide; i virkelighetens verden 9 %. Dette er grunnen til at helsemyndighetene nå ønsker å øke bruken av LARC (long acting reversible contraceptives), dvs. spiral og implantat.

Les mer: Populær pille med tvilsom historie (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Aktuelle søkeord: p-piller, bivirkninger