Transgender kvinner har økt risiko for hjerte-karsykdom

Personer som oppfatter seg som det motsatte kjønnet av det de er registrert som fra fødselen, kalles gjerne transpersoner eller transgender.
Transgender kvinner har økt risiko for hjerte-karsykdom
For transgender menn ble det ikke funnet tilsvarende risiko. Ill.foto: Colourbox. Foto: Colourbox
Britt-Ingjerd Nesheim
Publisert 30. august 2018 | Sist oppdatert 31. august 2018

Transkvinner, det vil si mennesker som fra fødselen har en mannskropp, men som oppfatter seg som kvinner og som ønsker et mer feminint utseende, blir gjerne behandlet med hormoner. Det kan være antiandrogener, for å motvirke testosteron, og østrogen. Transmenn som ønsker et mer maskulint utseende, blir behandlet med testosteron.

Kvinner og menn som ikke har problemer med å identifisere seg med det kjønnet de er født med, kalles noen ganger cis-kvinner og cis-menn. Bruken av disse begrepene er omstridt, men brukes nedenfor for å gjøre tydelig hva det er som sammenlignes.

Hvilken virkning østrogenbruk hos transkvinner kan ha på kardiovaskulære hendelser, det vil si venøse tromboser, iskemisk hjerneslag og hjerteinfarkt, har vært en grunn til en viss bekymring. Direkte undersøkelser har hittil vært få.

Det er nå publisert en stor amerikansk undersøkelse, der nesten 3000 transkvinner og over 2000 transmenn er sammenlignet med nesten 50 000 cis-kvinner og cis-menn, henholdsvis. Studiens størrelse gjorde det mulig å korrelere for alder, etnisitet, røyking, BMI, kolesterol og blodtrykk. Bare transpersoner der tidspunkt for behandlingsstart var kjent, ble inkludert. Observasjonene ble gjort mellom 2006 og 2014.

For transkvinner fant de en øket risiko for kardiovaskulær sykdom, både i forhold til cis- menn og cis- kvinner. For venøse trombo-embolier var risikodifferansen (forskjellen mellom antall hendelser per 1000 transkvinner og cis-kvinner) 3,4 (95 % CI 1,1 – 5,6) etter to år og 13,7 (CI 4,1 – 22,7) etter 8 år. Forskjellene ble større jo lenger behandlingen varte.  Sammenligning med cis-menn er kanskje mer relevant hvis man skal velge å starte behandling eller ikke: risikodifferansen var 4,1 (CI 1,6 – 6,7) etter to år og 16,7 (CI 6,4 – 27,5) etter 8 år.

For iskemisk hjerneslag var det tilsvarende forskjeller. For hjerteinfarkt var det ingen forskjell mellom transkvinner og cis-menn, mens det var litt økt i forhold til cis-kvinner.

For transmenn ble det ikke funnet forskjeller fra kontrollgruppene. Det var tendenser til at transmenn hadde økt risiko for hjerteinfarkt, men antall tilfeller var for lavt til å trekke konklusjoner i denne forholdsvis unge gruppen mennesker.

Hittil har mulige bivirkninger av hormonbehandling av transkvinner gjerne vært sammenlignet med østrogenbehandling av kvinner i menopausen. Denne undersøkelsen har vist at bivirkningsmønsteret er annerledes. For østrogenbehandling etter menopause har risikoen for tromboembolier økt forholdsvis raskt etter start av behandling, for så å flate ut – på samme måte som for p-piller. Østrogenbehandling av transkvinner ser derimot ut til å medføre en økende risiko med tiden.

Disse funnene er neppe noe argument mot å gi hormonbehandling til transkvinner, og må veies mot de fordelene behandlingen gir. Selv om det er forskjeller mellom gruppene, er sykdommene forholdsvis sjeldne.  Funnene gir grunn til å understreke at det trengs mer kunnskap om transpersoners helse.

Les mer: Getahun D et al. Cross-sex hormones and acute cardiovascular events in transgender persons: a cohort study  Ann Intern Med. 2018;169:205-213.

Alle i Norge har tilgang til Annals of Internal Medicine, da Helsebiblioteket har kjøpt det fri for alle med norsk IP-adresse.