Helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkning

Ulik forståelse

Førsteamanuensis Bodil Hansen Blix har studert forskning og utviklingsprosjekter som omhandler helse- og omsorgstjenestene til den samiske befolkning i Norge.

– Det er lite som tyder på at det er store forskjeller mellom den samiske befolkningen og majoritetsbefolkningen når det gjelder helsetilstand og forekomst av sykdom, men en del litteratur fokuserer på at samer kan ha en annen forståelse av både helse, sykdom og behandling, forteller hun.

Nyanserer bildet

I Norge finnes det i liten grad helse- og omsorgstjenester som er utviklet spesifikt for den samiske befolkningen. Den politiske målsettingen har vært å gi et kulturelt tilrettelagt tilbud til samer innenfor de etablerte tjenestene.

– Men for å oppnå likhet kan det være nødvendig med forskjellsbehandling. Kultursensitivitet og kulturkompetanse handler ikke utelukkende om å ha kjennskap til «den andre» sin kultur, men i like stor grad om å reflektere over eget ståsted og egne forståelser. Kultur må også forstås innenfor større sosiale, historiske og politiske rammer. Nyere forskning viser at samer etterlyser mer tilbud om hjelp og støtte fra det offentlige hjelpeapparatet. Dette nyanserer bildet som tegnes i flere offentlige dokumenter av sterke tradisjoner for selvhjelp og betydningen av slektskap og relasjoner i samiske samfunn. Det er grunn til å være oppmerksom på at tradisjoner, og endringer i kjønnsrolle- og bosettingsmønstre kan gjøre det vanskelig å opprettholde tradisjoner. Egen og andres erfaringer med fornorskning og stigmatisering kan ha betydning for samers møte med helse- og omsorgstjenestene. Det er imidlertid grunn til å nyansere oppfatningen av at det er en sammenheng mellom helse og en «svekket samisk identitet». Samisk identitet er ikke nødvendigvis «svekket», men snarere dynamisk, fleksibel og gjenstand for forhandling. Dette gjelder også i møter med helse- og omsorgstjenestene, forklarer Bodil Hansen Blix.

Bodil Hansen Blix har studert adskillig litteratur fra forskning og utviklingsarbeid knyttet til emnet og skrevet en oppsummering av kunnskap for Omsorgsbiblioteket. Hun understreker kompleksiteten.

Sammensatt og heterogen

– Litteraturen som ble gjennomgått i forbindelse med oppsummeringen befattet seg i stor grad med teoretiske, ideologiske og til dels politiske spørsmål, og i mindre grad med konkrete implikasjoner for praksis. Dette skyldes kanskje nettopp kompleksiteten i dette feltet. Den samiske befolkningen er like sammensatt og heterogen som majoritetsbefolkningen. Det kan dermed være vanskelig å komme med generelle råd om hvordan man kan tilrettelegge helse- og omsorgstjenester for den samiske befolkningen på gruppenivå. Lokal forankring av utviklingsprosjekter og individuell tilrettelegging av tjenester er nødvendig og viktig, sier hun.

Bodil Hansen Blix er førsteamanuensis ved Senter for omsorgsforskning, nord og tilknyttet UiT Norges arktiske universitet. Sammendraget fra oppsummeringen hennes finnes på nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk i tillegg til norsk og engelsk. Her kan du laste ned hele rapporten.