Legemiddelbruk og pasientsikkerhet
Sammen har de skrevet kunnskapsoppsummeringen «Legemiddelbruk og pasientsikkerhet» som ble publisert i Omsorgsbiblioteket i 2016. En oppsummering på 52 sider, basert på 91 publikasjoner fra forsknings- og utviklingsarbeid angående legemiddelbruk i omsorgstjenesten i kommunen. Vi sendte Devik og Olsen noen spørsmål om emnet. Her får du svarene de sendte tilbake.
Hvor utbredt er legemiddelrelaterte problemer?
– Vi vet, utfra både forskningsstudier nasjonalt og internasjonalt, samt en rekke norske utviklingsprosjekter at legemiddelrelaterte problemer er betydelige, særlig blant eldre. Eldre mennesker bruker flere medisiner og sannsynligheten for problemer øker naturlig nok med antallet. Generelt i den eldre befolkningen i Norge har man funnet at ca. 1/3 er utsatt for potensielt uheldige legemidler. Internasjonal forskning viser at forekomsten av uheldige forskrivninger hos eldre som bor på sykehjem varierer mellom 19 og 83 prosent, mens tallene er noe lavere hos eldre som mottar hjemmesykepleie. I Norge ble det i 2007 utviklet en egen klassifisering for legemiddelrelaterte problemer. Her knyttes problemene til ulike områder som legemiddelvalg, dosering, bivirkninger, interaksjoner, administrering, monitorering, dokumentasjon og annet uspesifisert. I norske og svenske sykehjemsstudier der denne klassifiseringen er brukt har man funnet at gjennomsnittlig antall problemer kan variere mellom 2.9 og 5.5 per pasient, mens studier i hjemmesykepleien viser lavere antall. I den sammenheng skal det også sies at vi så langt har mest kunnskap om sykehjemspasientene, svarer de to forskerne.
Hvilke legemidler er det knyttet særlig risiko til?
– Noen legemiddelgrupper anses som spesielt risikofylte og det er utviklet ulike sjekklister som særlig legene, som forskriver, har nytte av. Forenklet kan man si at legemidler som påvirker sentralnervesystemet, for eksempel beroligende, sovemedisiner og sterke smertestillende, utgjør en risiko der bivirkninger som døsighet og svimmelhet kan knyttes til fallulykker. Den samme gruppen legemidler kan også innvirke negativt på kognitiv funksjon. Mange eldre bruker dessuten hjerte-karlegemidler som kan gi svingende blodtrykk, svimmelhet og økt falltendens, eller økt blødningsfare, forteller de.
Hvem er mest utsatt? Hvilke problemer er det vi har mest av?
– Eldre personer er spesielt utsatt, både fordi disse ofte har flere diagnoser og bruker flere medisiner, men også fordi de forflytter seg mer mellom ulike omsorgsnivåer som sykehus, sykehjem og hjemmetjeneste. Dette medfører utfordringer for informasjonsflyten og her ser man ofte feil eller mangler på legemiddellisten hos pasientene. Eksempler på feil kan være at legemidler er oppført med feil dose, at legemidler står oppført til tross for at pasienten har sluttet med dem, eller at et legemiddel som skal brukes rett og slett ikke er oppført, svarer Siri Andreassen Devik og Rose Mari Olsen.
Hvorfor blir informasjonsflyten dårlig? Blir det litt hviskelek?
– En del av årsaksbildet handler om at det blir «mange kokker» og flere ledd. Dette krever gode og effektive rutiner, og bevissthet hos fagfolkene. Samtidig er informasjonsflyten avhengig av systemer som kan kommunisere. Dette vil nok mange hevde er hovedutfordringen; at de ulike fagfolkene opererer i egne journalsystemer som ikke kommuniserer med hverandre. Det kan ta tid før fastlegen mottar oppdatert informasjon etter en sykehusinnleggelse. Det kan også være vanskelig for sykehuset å skaffe en oppdatert legemiddelliste for en pasient som legges inn på kveld, natt eller helg. Hjemmesykepleien og fastlegen kan vekselvis oppleve forsinkelser og ufullstendig informasjonsdeling seg imellom. En har tatt i bruk nye løsninger, men fremdeles mangler vi systemer som viser informasjonen i «sanntid». Derfor knytter det seg store forventninger til utviklingen av helseplattformen og et nytt felles journalsystem som kanskje kan løse denne typen samhandlingsproblemer, forteller de to forskerne fra Midt-Norge.