Skeive eldre og helse- og omsorgstjenester

Skeiv er et samlebegrep som brukes om personer som bryter med forventninger til kjønn og/eller seksualitet. Gruppen inkluderer blant annet lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnspersoner, og bokstavforkortelser som LGBT, LGBTI, LGBTIQ og LBGT+ brukes også om denne gruppen.

Publisert 25. august 2022 | Sist oppdatert 25. august 2022

Klikk her for å lese sammenfatning av forskning

Det finnes lite kunnskap om skeive eldre i norske helse- og omsorgstjenester. Forskning fra andre land tyder imidlertid på at skeive opplever tjenestene som lite inkluderende (Caceres, Travers, Primiano, Luscombe, & Dorsen, 2020; Dune mfl., 2020).

Mange skeive eldre opplever at tjenesteytere tar heteroseksualitet for gitt og at tjenesteytere har bestemte normer og forventninger til kjønn. Noen skeive eldre opplever også negative holdninger og diskriminering i kontakt med tjenesteytere, og disse negative holdningene, samt redsel for å møte negative holdninger, kan føre til at personer skjuler sin seksuelle orientering og/eller kjønnsidentitet når de kommer i kontakt med helse- og omsorgstjenester. Også personer som tidligere har vært relativt åpne om sin seksuelle orientering og/eller kjønnsidentitet kan komme «inn i skapet» når de kommer i kontakt med tjenester rettet mot eldre brukere (Caceres mfl., 2020; Dune mfl., 2020).

Negative holdninger og diskriminering kan også føre til at utredninger og tjenester blir avbrutt, at personer utsetter bruk av tjenester og at personer unnlater å bruke tjenester, noe som kan ha negative helsekonsekvenser (Dune mfl., 2020). I tillegg opplever noen skeive eldre at deres partnere og valgte familier ikke blir anerkjent av tjenesteytere (Dune mfl., 2020). 

Usynlige skeive eldre. Hvis tjenesteytere gjennom ord og handlinger gir uttrykk for at de tar for gitt at alle eldre er heterofile og formidler spesielle forventlinger og normer til kjønn (som for eksempel tokjønnsnorm), kan det bidra til at skeive eldre skjuler sin seksuelle orientering og/eller kjønnsidentitet. I tillegg har skeive eldre vokst opp i og levd deler av sine voksne liv i en tid der negative holdninger og diskriminering mot LGBT-personer var vanlig og homofili var straffbart. Som en følge av dette var det tidligere nødvendlig å være diskré og skjule sin sin seksuelle orientering og/eller normbrytende kjønnsidentitet (Kristiansen, 2004; Wickman, 2017). Denne diskresjonen, som kan ses som en nødvendig overlevelsesstrategi, har også for mange blitt en innarbeidet vane og livsinnstilling. Derfor er det færre eldre enn unge skeive som er åpne om sin orientering og/eller kjønnsidentitet (Kristiansen, 2004; Wickman, 2017), noe som kan bidra til at denne gruppen blir vanskelig å få øye på for de som skal yte helse- og omsorgstjenester.

 

Valgte familier. Forskning fra andre land viser at noen skeive som har opplevd negative holdninger og reaksjoner fra familiemedlemmer, har lite kontakt med slekt og familie (Dune mfl., 2020). En lavere andel skeive har barn, og en lavere andel lever sammen med en partner sammenlignet med den øvrige befolkningen (Karen I. Fredriksen-Goldsen, Charles A. Emlet, & Charles P. Hoy-Ellis, 2011). Dette kan føre til at noen eldre i denne gruppen i mindre grad har slekt som kan bidra med omsorg og praktisk hjelp ved sykdom (Dune mfl., 2020; Karen I. Fredriksen-Goldsen mfl., 2011). På den annen side beskriver studier at venner og valgte familier kan være viktige deler av skeive personers nettverk. Disse uformelle nettverkene og valgte familiene kan også bidra med hjelp og støtte ved sykdom (Caceres mfl., 2020; Dune mfl., 2020).

Litteratur:

Caceres, B. A., Travers, J., Primiano, J. E., Luscombe, R. E., & Dorsen, C. (2020). Provider and LGBT Individuals' Perspectives on LGBT Issues in Long-Term Care: A Systematic Review. Gerontologist, 60(3), e169-e183. https://doi.org/10.1093/geront/gnz012

Dune, T., Ullman, J., Ferfolja, T., Thepsourinthone, J., Garga, S., & Mengesha, Z. (2020). Are Services Inclusive? A Review of the Experiences of Older GSD Women in Accessing Health, Social and Aged Care Services. International journal of environmental research and public health, 17(11), 3861. https://doi.org/10.3390/ijerph17113861

Karen I. Fredriksen-Goldsen, H.-J. K., Charles A. Emlet, A. M., Elena A. Erosheva, & Charles P. Hoy-Ellis, J. G., Heidi Petry. (2011). The Aging and Health Report. Disparities and Resilience among Lesbian, Gay, Bisexual, and Transgender Older Adults.

Kristiansen, H. W. (2004). Kjærlighetskarusellen. Eldre homoseksuelle menns livsfortellinger og livsløp i Norge. (Doktoravhandling), Universitetet i Oslo

Lecompte, M., Ducharme, J., Beauchamp, J., & Couture, M. (2021). Inclusive Practices toward LGBT Older Adults in Healthcare and Social Services: A Scoping Review of Quantitative and Qualitative Evidence. Clinical Gerontologist, 44(3), 210-221. https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/07317115.2020.1862946

Wickman, J. (2017). Äldre lhbt-personers livsvilkor og möte med vården i Finnland. I J. Bromseth & A. Siverskog (red.), LHBTQ-personer og åldrande. Nordiska perspektiv (254-276). Lund: Studentlitteratur AB.

Kontaktperson og relevante dokumenter

 
monika-kvadratisk.jpg

Monika Dybdahl Jakobsen
Senter for omsorgsforskning

Tips gjerne kontaktpersonen om ting som bør være med i Omsorgsbiblioteket