Styrende dokumenter knyttet til boformer med fellesskapsløsninger for eldre innbyggere
Lover og forskrifter
Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet (boligsosialloven)
Boligsosialloven, som trådte i kraft 1. juli 2023, har som formål å forebygge boligsosiale utfordringer og bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet får bistand til å skaffe seg og beholde en egnet bolig. Loven tydeliggjør og skjerper kommunenes ansvar på det boligsosiale området. «Vanskeligstilte» blir definert som personer som ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, og som derfor trenger bistand til å skaffe eller beholde en egnet bolig (Boligsosialloven, 2022, § 4). Kommunen skal samarbeide på tvers av sektorer og samordne sine tjenester. Den skal ha oversikt over behovet for både ordinære og tilpassede boliger for vanskeligstilte, og denne oversikten skal inngå i kommunens planstrategi. Kommunen plikter å gi individuelt tilpasset bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette kan inkludere råd og veiledning om økonomi, bomestring, informasjon om statlige og kommunale tjenestetilbud, hjelp til å søke støtteordninger etc. (Boligsosialloven, 2022, § 6). Loven erstatter tidligere bestemmelser i sosialtjenesteloven § 15 og helse- og omsorgstjenesteloven § 3-7, og innebærer en skjerping av kommunenes plikter på det boligsosiale feltet.
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven), forskrift om byggesaksbehandling (byggesaksforskriften) og byggteknisk forskrift (TEK17)
Plan- og bygningsloven (2008) er hovedloven for arealbruk og byggevirksomhet i Norge. Den sikrer at planlegging og bygging skjer på en måte som ivaretar samfunnets behov for sikkerhet, miljøhensyn og bærekraftig utvikling. Loven dekker både overordnede planprosesser og detaljregulering av byggesaker. Byggesaksforskriften (2010) er en utfyllende forskrift som fastsetter regler for hvordan byggesøknader skal behandles, stiller krav til ansvarlige aktører i byggesaker og angir hvilke tiltak som krever søknad og godkjenning. Forskriften sikrer effektiv saksbehandling og at ansvar plasseres korrekt hos utbyggere, prosjekterende og utførende. Byggteknisk forskrift (2017) stiller spesifikke tekniske krav til byggverk, inkludert sikkerhet, tilgjengelighet, energiøkonomi og miljøhensyn. Den fastsetter standarder for konstruksjon, brannsikkerhet, inneklima og universell utforming, slik at byggene er trygge og funksjonelle for brukerne. Forskriften ble innført i 2017, og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har utarbeidet veiledere og verktøy som utdyper kravene. Dette gjør forskriften til det mest omfattende virkemiddelet for en alderstilpasset bolig når det gjelder nye boliger. Forskriften (Byggteknisk forskrift, 2017) fastsetter i §12-1 at et byggverks planløsning skal være tilpasset funksjonen bygget skal ha. TEK17 sørger i stor grad for at det er mulig å bo i nye boliger etter funksjonsfall og dermed at eldre kan bo hjemme lenger, da nye bygg er utformet med trinnfri adkomst, heis, brede dører, trinnfrihet i boligen og stort bad. Til sammen utgjør disse regelverkene et helhetlig rammeverk som styrer hvordan bygg- og anleggsprosjekter planlegges, godkjennes og gjennomføres i Norge.
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
Det finnes juridiske bestemmelser som vektlegger betydningen av aktiviteter og felleskap i de ulike omsorgstilbud til eldre personer. I helse- og omsorgstjenesteloven (2011) står det blant annet at det skal sikres «at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre» (§ 1‑1). Denne bestemmelsen er særlig viktig fordi den legger grunnlaget for hvordan kommunene skal utforme sine helse- og omsorgstjenester. Den understreker at tjenestene ikke bare skal dekke medisinske behov, men også bidra til livskvalitet, selvstendighet og sosial deltakelse. Dette er sentralt for blant annet eldre, personer med funksjonsnedsettelser og andre som har behov for støtte i hverdagen.
Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)
I folkehelseloven (2011) er det formulert at folkehelsearbeid «skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse» (§ 1). Loven forplikter kommunene til å «ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne» (§ 5). For eldre vil slike «positive og negative faktorer» blant annet være bosituasjon, nærmiljø, trygghet og tilgjengelighet. Kommunen skal bruke denne oversikten til å «iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer » (§ 7).
Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien)
I verdighetsgarantiforskriften (2010) beskrives det at eldreomsorgen skal tilrettelegges så den sikrer en verdig, trygg og meningsfull alderdom: «Tjenestetilbudet skal innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel og sikre at medisinske behov blir ivaretatt» (§ 3). For å oppnå disse målsettingene skal tjenestetilbudet legge til rette for ivaretakelse av en rekke hensyn, som hensynet til «en riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov og tilstand» (§ 3a). Dette innebærer at kommunen har ansvar for å tilby en boform som er tilpasset den enkeltes helse, funksjonsnivå og livssituasjon. Den kan for eksempel tilby omsorgsbolig, sykehjem eller tilrettelegging i eget hjem, alt etter hva som er mest hensiktsmessig for å sikre en verdig og trygg alderdom for den enkelte. Samlet sett viser disse bestemmelsene at verdighetsgarantiforskriften (2010) ikke bare fremhever tjenestene som ytes, men også en forsvarlig og individuelt tilpasset boform, som er viktig for å sikre en verdig alderdom.
Politiske styringsdokumenter
Meld. St. 24 (2022–2023). Fellesskap og meistring. Bu trygt heime
Meldingen har som mål å skape aldersvennlige samfunn, styrke eldrepolitikken og forbedre helsehjelpen til eldre i Norge. Et sentralt fokusområde i meldingen er boligtilpasning og planlegging, slik at flere kan bo trygt hjemme lenger. Dette omtales som Bo trygt hjemme- reformen. For å oppnå dette introduserte Støre-regjeringen Eldreboligprogrammet ledet av Husbanken. Dette programmet skal styrke eldre personers bevissthet og ansvar for egen boligsituasjon, stimulere til utvikling av flere aldersvennlige boliger og bomiljøer, og bidra til at kommuner og utbyggere planlegger og bygger boliger tilpasset eldre. I tillegg skal det fremme nye boformer og øke kunnskapen om eldre personers boligbehov. Husbanken tilbyr ulike virkemidler gjennom programmet, blant annet veiledning, planleggingsstøtte og økonomisk hjelp i form av startlån, tilskudd og lån til boligkvalitet. Programmet retter seg mot enkeltpersoner, kommuner og bransjeaktører, og er delt inn i tre hovedtemaer:
• Veiledning og planlegging: Styrke kommunal planlegging gjennom bedre verktøy og samordning av statlige initiativer. To av tiltakene er å styrke Husbankens veiledningsrolle overfor kommunene og å utrede tiltak for styrket boligrådgivning.
• Planlegging av egen bosituasjon: Stimulere enkeltpersoner til å ta strategiske boligvalg før behov oppstår, enten gjennom tilpasning av eksisterende bolig eller ved flytting til en mer egnet bolig. Det skal blant annet gjennomføres informasjonskampanjer om boligplanlegging og vurdering av kriteriene for Husbanklån for å bidra til flere egnede boliger for eldre.
• Flere sosiale boformer: Utforske og legge til rette for nye og mer sosiale boformer som kan øke trygghet, sosiale nettverk og støtte i hverdagen for eldre. Det skal blant annet ses nærmere på hva som hindrer utbygging av egnede boliger, og det skal etableres et erfaringsnettverk for utvikling av aldersvennlige boliger (Husbanken, 2024).
Meld. St. 15 (2017–2018). Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre
Solberg-regjeringens strategi «Flere år – flere muligheter» (Departementene, 2016) ble fulgt opp i meldingen Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre (Meld St. 15 (2017–2018)). I denne er regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn beskrevet, og meldingen er ment å bidra til at kommuner og lokalsamfunn i hele landet igangsetter arbeidet. Reformens hovedmål er å skape aldersvennlige samfunn der eldre kan leve trygt, aktivt og selvstendig så lenge som mulig. Et sentralt aspekt er boligsituasjonen for eldre, ettersom boligforholdene har stor innvirkning på helse, livskvalitet og muligheten til å bo hjemme lengst mulig. I reformen fremheves det at mange eldre eier store og gamle boliger som er dårlig tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne. Ofte har boligene tungvint adkomst og flere etasjer med trapper. Eldre kan ha utfordringer med å flytte, og blir boende i en bolig som er uegnet. Videre påpekes det at lokalmiljøet har stor betydning for eldre menneskers livskvalitet, blant annet fordi de tilbringer mer tid der enn innbyggere som er i arbeid. Eldre personer behøver å få dekket mange av sine ulike behov i nærmiljøet og ha tilgang til offentlige og private tjenester, handel og service, sosiale møteplasser, kulturtilbud og arrangementer, turveier og grøntområder. I reformen kobles dette opp mot at eldre personer skal kunne fungere selvstendig og klare seg selv. Gode nabolag beskrives også å være sentralt for gode liv og trygge omgivelser. Meldingen påpeker at for at folk skal kunne leve lengst mulig i egne hjem, må det utvikles tilrettelagte boliger hvor man bygger ut tverrfaglige hjemmebaserte tjenester og et bomiljø med tilgang til sosiale møteplasser. Reformen legger vekt på at flere eldre bør få tilrettelagt for bedre belysning, trappeheiser, terskelfrie overganger og trygghetsskapende teknologi. Samtidig oppfordres kommunene til å styrke sin boligrådgivning, slik at eldre får informasjon om mulighetene for å tilpasse nåværende bolig eller flytte til en mer egnet bolig. Det legges også til rette for utvikling av nye boformer, som seniorboliger, bofellesskap og omsorgsboliger. Kommunene får et tydeligere ansvar for å integrere boligutvikling for eldre i sine planer og samarbeide med private aktører for å sikre et variert og fremtidsrettet boligtilbud. I tillegg skal økt bruk av velferdsteknologi, som smarthusteknologi og digitale trygghetsalarmer, bidra til at hjemmene blir tryggere og mer funksjonelle for eldre.
Meld. St. 29 (2012–2013). Morgendagens omsorg
Meldingen omtaler hvordan bolig og bomiljø kan tilrettelegges for å møte behovene til en aldrende befolkning. I et kapittel løftes særlig «boligressurser og omgivelser» frem, og det fremheves at eldre mennesker skal kunne bo hjemme lenger og klare seg selv best mulig i hverdagen. For å oppnå dette vektlegges både oppgradering av eksisterende boliger og utvikling av nye boformer som er tilpasset eldre innbyggeres behov. Meldingen foreslår et klarere skille mellom bolig og tjenestetilbud, mellom private og offentlige arealer, og mellom korttidsopphold og permanente botilbud. Det skal legges større vekt på at boligene integreres i nærmiljøet, slik at eldre i størst mulig grad kan leve aktive og sosiale liv i sine egne omgivelser. Et annet tiltak som fremheves, er satsingen på trygghetsboliger. Boligene skal bidra til å øke tryggheten og selvstendigheten til eldre med behov for en viss grad av tilrettelegging og støtte i hverdagen. Trygghetsboliger er fysiske boliger med universell utforming og teknologiske hjelpemidler, ofte lokalisert i nærheten av helsetjenester, og med tilgang til fellestjenester som tilsyn, aktivitetstilbud og sosiale møteplasser. I meldingen beskrives også Husbankens rolle og investeringstilskudd til bygging og fornyelse av boliger med omsorgsformål. Det understrekes at det er behov for både kapasitetsvekst og kvalitetsforbedringer i boformene for eldre, og at dette må sees i sammenheng med utviklingen av velferdsteknologi og nye tjenestemodeller. Husbanken fungerer som statens viktigste verktøy på boligfeltet gjennom tildeling av investeringstilskudd til bygging, oppgradering og fornyelse av sykehjemsplasser, omsorgsboliger og trygghetsboliger. I tillegg til å forvalte økonomiske virkemidler skal Husbanken gi faglig veiledning og tilby kompetansebygging. De stiller krav til kvalitet og utforming, for eksempel om universell utforming og demensvennlig arkitektur, og følger opp prosjektene i samarbeid med kommunene. Samarbeid mellom staten som tilrettelegger og strategisk aktør, Husbanken som operativ og faglig støtteinstans, og kommunen som ansvarlig planlegger og utbygger skal bidra til at boligpolitikken og omsorgspolitikken ses i sammenheng. Målet er å legge til rette for et botilbud som gir eldre større trygghet, selvstendighet og livskvalitet – og som samtidig gjør det mulig for kommunene å møte det økende omsorgsbehovet på en bærekraftig måte.
St.meld. nr. 25 (2005–2006). Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer
Denne meldingen, som ble lagt frem av Stoltenberg II-regjeringen, legger vekt på boliger og botilbud som en sentral del av fremtidens eldreomsorg. Siden antallet personer over 80 år vil fordobles i løpet av de neste tiårene, ønsket myndighetene å legge til rette for boligformer som gir eldre mulighet til å bo trygt, selvstendig og meningsfullt så lenge som mulig. Meldingen peker på at fremtidens eldre vil være mer ressurssterke, ha bedre helse og høyere utdanning, og ha større forventninger til individuell frihet og selvbestemmelse. Dette stiller nye krav til boformer og omsorgsløsninger. Det pekes på behov for utvikling og investering i omsorgsboliger og nye boligkonsepter som er fleksible og kan tilpasses ulike funksjonsnivåer og behov over tid. Samlet sett tegner meldingen et bilde av fremtidens boligpolitikk for eldre som integrert i et bredere velferdsperspektiv. Det offentlige skal legge til rette for fleksible, tilgjengelige og trygge boligløsninger som fremmer selvstendighet, livskvalitet og aktiv deltakelse – og som samtidig bidrar til å håndtere den økende etterspørselen etter omsorgstjenester på en bærekraftig måte.
Andre sentrale dokumenter
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023–2027
Støre-regjeringen la i 2023 frem de nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging (Kommunal- og distriktsdepartementet, 2023). Dokumentet danner grunnlag for planstrategier og videre planarbeid i fylkeskommuner og kommuner, og skal fremme en bærekraftig utvikling i hele landet i tråd med plan- og bygningsloven og FNs bærekraftsmål. Med dette dokumentet la regjeringen særlig vekt på tiltak for å styrke lokaldemokratiet, fremme geografisk og sosial omfordeling, og sikre vekst og utvikling i områder med svak befolkningsutvikling. Planlegging skal bidra til gode, inkluderende og trygge lokalsamfunn, og møte samtidige utfordringer knyttet til demografi, klima og naturmangfold og beredskap. Forventningsdokumentet bygger på fem hovedperspektiver fra FNs 2030-agenda: sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft, samfunnssikkerhet og beredskap og samarbeid for å nå målene. Av særskilt interesse for denne kunnskapsoppsummeringen er det at dokumentet tar opp boliger og boligutvikling for eldre innbyggere. I dokumentet står det:
Utbygging av tilpassede boliger for eldre, med fysisk nærhet til viktige funksjoner og tjenester, kan gjøre det enklere og mer attraktivt for eldre å bli boende lenger i egen bolig. Dette kan redusere behovet for kommunale omsorgsboliger og institusjonsplasser, samtidig som eneboliger frigjøres til yngre innbyggere og gir et mer velfungerende boligmarked i kommunen. Flest mulig tjenester bør lokaliseres slik at de kan tilbys uten særlig behov for transport. Da kan eldre i større grad selv gå til tjenestene, noe som også vil bidra til at de er fysisk aktive og har sosial omgang der tjenestene tilbys. (Kommunal- og distriktsdepartementet, 2023, s. 13)
Forventningsdokument legger vekt på behovet for tilstrekkelig og variert boligbygging for å møte samfunnets utfordringer og fremme bærekraftig utvikling. I pressområder med høye boligpriser og sterk prisvekst er det utfordrende for mange å skaffe seg egnet bolig, selv i områder med høy byggeaktivitet. Samtidig preges mange distriktskommuner av usikre boligmarkeder med lav aktivitet og få utleieboliger. Lave boligpriser og svak prisvekst kan føre til langsom fornyelse av boligmassen og hindre rekruttering til både privat og offentlig sektor. For å imøtekomme forventet vekst i antall husholdninger, en aldrende befolkning, næringsetableringer og distriktsutvikling er det ifølge dokumentet nødvendig med god planlegging og økt tempo i boligbyggingen. Kommunene bør vurdere lokale behov og sikre at blant annet eldre og personer med nedsatt funksjonsevne har tilgang til egnede, universelt utformede boliger. Et variert boligtilbud kan forebygge boligsosiale utfordringer og motvirke segregering. For å styrke sosial bærekraft fremheves det at boligtilbudet må være variert nok til å dekke ulike behov i befolkningen og bidra til mangfoldige nabolag. Særlig relevant for denne kunnskapsoppsummeringen er det at dokumentet stilles klare forventninger til kommunene om at det skal «legges til rette for at eldre som ønsker det kan bli boende lenger i egen bolig» (Kommunal- og distriktsdepartementet, 2023, s. 17).