Styrende dokumenter knyttet til offentlig innovasjon

Lover

Helse- og omsorgstjenesteloven

Kommunale helse- og omsorgstjenester er regulert og definert i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven), som trådte i kraft i 2012. I denne loven er forskningssamarbeid særlig aktualisert. Lovens § 8-3 lovfester kommunenes ansvar for å medvirke til og tilrettelegge for forskning innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Forarbeidene og stortingsproposisjon 5 til loven beskriver bakgrunnen for denne tydeliggjøringen:

«Forskning og bruk av forskningsresultater er et viktig virkemiddel for å sikre kvalitet og kostnadseffektivitet på tjenestetilbudet. For å sikre forskningens relevans, samt bidra til implementering av ny kunnskap i tjenesten, vil det være viktig med økt medvirkning fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten i den forskningen som gjennomføres i regi av forskningsinstitusjonene» (s. 55).

Kommunene har dermed fra 2012 hatt en lovmessig plikt til å medvirke til og tilrettelegge for forskning i helse- og omsorgstjenesten, men uten lovpålegg om at kommunene skal drive forskning for eksempel i egen regi. De skal legge til rette for og bidra til forskningsaktiviteter, men hvordan dette skal skje, konkretiseres ikke i loven. I stortingsproposisjonen vises det til økt behov for kunnskap og derav forskning «om, for og i den kommunale helse- og omsorgssektoren» og at dette i hovedsak skjer «i forskningsinstitusjonene eller i samarbeid med disse» og utført i hovedsak av «helsepersonell som har kombinert sin praksisutøvelse med en vitenskapelig karriere, og som er tilknyttet universitets- og høgskolesektoren» (s. 282).

Prop. 91 L (2010–2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven).

Helsepersonelloven

Lov om helsepersonell av 1999 (helsepersonelloven) regulerer personell i helse- og omsorgstjenestenes plikter og ansvar i yrkesutøvelsen og har som formål å bidra til kvalitet i helsetjenesten og sikre befolkningens tillit til helsepersonell (Helse- og omsorgsdepartementet, 1999). Dette omfatter også taushetsplikten; lovens § 29 regulerer tilgjengelighetsgjøring av taushetsbelagte opplysninger til forskningsbruk.

Stortingsmeldinger

Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg

Denne meldingen peker særlig på at «forskning skaper ny kunnskap som kan utvikle praksis. Forskning på innovasjonsprosesser i omsorgstjenestene er nødvendig for å lete fram, støtte opp under og kvalitetssikre nye løsninger framover». Det står også i meldingen at «forskermedvirkning kan gi kommunene verdifull drahjelp i innovasjonsprosessene, men det krever at kommunene utvikler sin rolle som deltaker i og eier av forskningsprosjekter, og som kompetent bestiller og bruker av både nasjonal og internasjonal forskning». Dette forutsetter og krever et tett samarbeid mellom kommuner og FoU-miljøer, der sektoren selv er med både før, under og etter forskningsprosessen.

Meld. St. 18 (2014–2015) Konsentrasjon for kvalitet – strukturreform i universitets- og høyskolesektoren

Målet med reformen var å heve kvaliteten i forskning og utdanning ved å endre strukturen og samle ressursene på færre i universitets- og høgskolesektoren. Det skulle blant annet bidra til å legge til rette for bedre samspill mellom forskning, utdanning og innovasjon og dermed til utviklingen av helse- og omsorgstjenestene.

Meld. St. 30 (2019–2020) en innovativ offentlig sektor. Kultur, ledelse og kompetanse

Meldingen viser til regjeringens mål om en effektiv offentlig sektor som leverer gode tjenester til befolkningen, har høy grad av tillit i befolkningen og at løsninger på samfunnsordninger skapes i samarbeid mellom innbyggerne, næringslivet, forskningsmiljøer og sivilsamfunnet.

Med mål om bedre og mer effektive tjenester oppfordrer meldingen til økt samarbeid mellom offentlig sektor og forskningsmiljøer. Det påpekes at innovasjon i offentlig sektor krever samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer, sektorer, næringsliv, sivilsamfunn og utdannings- og forskningsmiljøer. Videre påpekes det at offentlig sektor inntil nylig stort sett har blitt forsket på, men at offentlige aktører nå i mye større grad er involvert eller initiativtakere i alle faser av innovasjons- og forskningsprosesser (s. 87).

Det vises til ulike forskningsprogrammer i Forskningsrådet, deriblant FORKOMMUNE, FINNUT, HELSEVEL og IKTPLUSS, samt offentlig sektor PhD og regionale forskningsfond.

Offentlige utredninger

Nou 2011: 11 Innovasjon i omsorg

Utredningen peker på og gir et historisk tilbakeblikk på omsorgsforskning og kunnskapsgrunnlaget for omsorgstjenestene. Omsorgssektoren er flerfaglig, og kunnskapsfundamentet må basere seg på bidrag fra mange kilder og miljøer. Dette ses på som et premiss for identifisering av sektorens kunnskapsbehov og som en del av det å være offensiv når det gjelder å utvikle omsorgssektorens egen forsknings- og utviklingsagenda. En effektiv strategi for kunnskapsutviklingen må dermed ha som mål: 

 «[…] å styrke arenaer for samhandling mellom produsenter og brukere av kunnskap. Slike samspill skaper forutsetninger for at akademiske forskningsagendaer blir mer relevante for tjenesteproduksjonen, så vel som at erfaringer fra praksisfeltet bidrar til utformingen av forskningsspørsmål [… ] et viktig utgangspunkt for ny kunnskapsutvikling er at den bør forankres i brede, flerfaglige og praksisnære miljøer» (kap. 8.1.2, s. 129)

Handlingsplaner og strategier

Helseomsorg21 – nasjonal forskningsog innovasjonsstrategi (ho21)

Visjonen for HO21-satsingen var «kunnskap, innovasjon og næringsutvikling for bedre folkehelse». HelseOmsorg21-strategien ble utviklet av universitetene, sykehusene, kommunene, næringslivet, offentlige etater og brukerne selv. I strategien fremstår kunnskapsløft for kommunene som et av ti satsingsområder og en av fem hovedprioriteringer. Kunnskapsløftet omfatter forskning og innovasjon både for, i, med og på kommunene. Strategien ønsker å styrke forsknings- og innovasjonsinnsatsen i tilknytning til kommunale helse- og omsorgstjenester og foreslår at kunnskapsløftet for kommunal sektor blant annet iverksettes ved:

•  at et ansvar for forskning for en samlet kommunal sektor realiseres gjennom regionale samarbeidsløsninger og en statlig basisfinansiert instituttsektor kombinert med midler til en nasjonal konkurransearena for forskning for, i, med og på kommunene
• å etablere nye regionale samarbeidsorganer for kommunene • å etablere en instituttstruktur/-sektor for kommunene
• å etablere og finansiere en bred innovasjonsarena for kommunesektoren
• å utvikle et system for og finansiering av praksisplasser for studenter innenfor relevante profesjonsutdanninger i kommunene
• Forskningsrådet forventes og gis mulighet til å bidra til finansiering av forskning for, i, med og på kommunene på deres ansvarsområder for å sikre kvalitet i det nye forskningssystemet for kommunene. Dette er kritisk viktig i en oppbyggingsfase.

Dette ventes å bidra til: 

• effektive kommunale helse- og velferdstjenester og kommunalt folkehelsearbeid av høy kvalitet
• en helt nødvendig forskyving av innsatsen i helsetjenestene fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjeneste og omsorg
• et godt kunnskapsgrunnlag for kommunenes politiske rolle og administrative oppgaver 
• et godt grunnlag for å utvikle samarbeidet med næringslivet og frivillige organisasjoner om løsning på forebyggings-, helse- og omsorgsutfordringene.
• at det blir attraktivt for høyt kompetente fagfolk å arbeide i kommunene og for høyt kompetente forskere å forske sammen med kommunene om kommunenes forebyggings-, helse- og omsorgsutfordringer
• styrket samarbeid om kommunenes utfordringer
• etablering av et nasjonalt register for kommunale helse- og omsorgstjenester
• utvikling av forskningsnettverk i allmennmedisin og tannhelsetjenesten etter modell fra fungerende nettverk i utlandet

 Et viktig premiss er at den kommunale helse- og omsorgsforskningen må skje i samarbeid med forskningsmiljøer. Samtidig understrekes det i strategien at det er kommunenes behov for kunnskap som skal danne utgangspunktet for forskningsinnsatsen (s. 14). I strategien fastslår regjeringen at offentlig sektor skal være en pådriver i å nå mål om å øke innovasjonsgraden i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. De viser til at dette kan skje gjennom bruk av teknologi, endring i organisering og styring, utviklingsarbeid, politiske reformer eller endringer i regelverk. Kunnskap om effekt og implementering av tiltakene skal følges opp gjennom forskning og evaluering, og det skal stilles tydelige krav om at resultatene skal publiseres både til brukere og øvrige forskningsmiljøer (s. 14).

Omsorg 2020. Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015–2020

Omsorg 2020 (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015c) omfatter prioriterte områder og tiltak for å styrke kvaliteten og kompetansen i omsorgstjenestene. Under hovedsatsingsområdet «En faglig sterk tjeneste» poengteres det at utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester skal bidra til kompetanse- og kvalitetsutvikling i tjenestene, samtidig som sentrene for omsorgsforskning skal videreutvikles for å møte fremtidens behov for forskning, innovasjon og utvikling i sektoren. Regjeringen påpeker videre i planen at forskning på de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal prioriteres, og satsingen på omsorgsforskning gjennom Norges forskningsråd videreføres. Regjeringen skal også utarbeide en handlingsplan som konkretiserer oppfølgingen av de prioriterte områdene i HelseOmsorg21-strategien.

Regjeringens handlingsplan for oppfølging av helseomsorg21- strategien, forskning og innovasjon i helse og omsorg (2015–2018)

I Regjeringens handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien heter det at «[h]else- og omsorgstjenestene må utvikle en kultur for kontinuerlig tjenesteinnovasjon» der «arbeidet med forsking og innovasjon må bli mer strategisk og forankret i ledelsen».

Blant tiltakene som handlingsplanen fremsetter som skal bidra til mer forskning, er:

• å bygge et kunnskapssystem for forskning rettet mot de kommunale tjenestene
• å vurdere å etablere et kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)
• å gi nasjonale og regionale kompetansesenter for helseog omsorgstjenestene utenfor spesialisthelsetjenesten et samfunnsoppdrag om forskning og kunnskapsstøtte
• å opprette et nytt forskningsprogram i Forskningsrådet, Bedre helse og livskvalitet gjennom livsløpet, som skal styrke kunnskapen om folkehelse i kommunene. Forskningsrådet har også blant annet satt i gang HELSEVEL-programmet.

Andre offentlige dokumenter

Andre sentrale offentlige dokumenter har også omhandlet innovasjon, forskning og forskningssamarbeid i omsorgssektoren, men blir ikke videre behandlet her.

• Meld. St. 25 (2005–2006) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer
• Meld. St. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid • Meld. St. 16 (2010–2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015)
• Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet – Trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten
• Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter
• NOU 2005: 1 God forskning – bedre helse