Lukk Lukk
NY! Kommunehelsetjenesten
Sykdom og behandling
Legemidler
Forebygging og helsefremming
Oppslagsverk og databaser
Retningslinjer og veiledere
Akuttmedisin
Pasientinformasjon
Kunnskapsbasert praksis og kvalitetsforbedring
Kunnskapsstøtte til kommunene
Logg inn
Helsebredskap
Samfunnsmedisin og folkehelsearbeid

Helsebredskap

Sist oppdatert 13. mai 2025

Formålet med helseberedskapen er å beskytte liv og helse i befolkningen, og sørge for at folk får nødvendig helsehjelp. Ved store kriser og katastrofer skal nødvendige helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester fortsatt være tilgjengelige for innbyggerne. Det er en klar sammenheng mellom folkehelsearbeid og beredskap, siden forebyggende tiltak styrker samfunnets evne til å håndtere kriser og reduserer risiko for at de oppstår.

Etter helseberedskapsloven plikter kommunen å lage en beredskapsplan for de helse-, omsorgs- og sosialtjenestene som den tilbyr eller har ansvar for. Planverket må også omfatte miljørettet helsevern og private virksomheter som er en del av de respektive tjenestene, som for eksempel fastlegeordningen.

Planen skal bygge på en egen risiko- og sårbarhetsanalyse.

Hopp ned til
Lover, forskrifter og forarbeider Helse- og sosialberedskapsplanRisiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) Andre ressurser

Lover, forskrifter og forarbeider

Lovverket stiller krav til at kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og staten må utarbeide beredskapsplaner.

Lovverket stiller krav til beredskapsplanlegging, varslingsrutiner og tiltak som utvidet arbeidstid, registre og rekvisisjon av eiendom ved behov.

Kommunen skal innhente medisinskfaglige råd fra kommuneoverlegen om helsemessig beredskap.

Lover

Forskrifter

Forarbeider

Helse- og sosialberedskapsplan

Basert på samlet Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) for helse- og omsorgstjenesten (se punkt 2 under ROS) skal det utarbeides en egen helseberedskapsplan i tråd med helse- og beredskapsloven §2-2.

Helseberedskapsplanen kan også utformes som en samling av lovpålagte delplaner som kommunen er pliktig til å utarbeide, så lenge disse er koordinert og samordnet.

Erfaringer fra øvelser og hendelser gir viktig kunnskap om hvor godt samfunnet og aktørene håndterer kriser. Evalueringene avdekker også sårbarheter i viktige funksjoner og infrastruktur. Derfor er det viktig at øvelser og hendelser evalueres.

Forslag til delplaner

  1. Akuttmedisinsk beredskapsplan - Akuttmedisinforskriften beskriver at kommunene og de regionale helseforetakene skal samhandle og samarbeide om å yte akuttmedisinske tjenester
  2. Beredskapsplan for miljørettet helsevern (inkl CBRNE) - I tråd med § 5 i forskrift om miljørettet helsevern og § 2-2 i helseberedskapsloven skal kommunen utarbeide en beredskapsplan for miljørettet helsevern.
  3. Smittevernplan - Ifølge smittevernlovens § 7-2 skal kommune(over)legen utarbeide forslag til beredskapsplan for helse- og omsorgstjenestens smittevernarbeid.
  4. Pandemiplan - Planen bør bygge på nasjonale planer for influensapandemi og Helsedirektoratets veileder for pandemiplanlegging i kommuner(se under ressurser).
  5. Sosialberedskapsplan - Ifølge sosialtjenestelovens § 16 plikter kommunen å utarbeide en beredskapsplan for arbeids- og velferdsforvaltningen i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap. Sosialberedskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner.
  6. Beredskapsplan for drikkevann - Vannverkseieren skal etter drikkevannforskriftens § 11 sikre at det gjennomføres nødvendige beredskapsforberedelser og utarbeides beredskapsplaner i samsvar med helseberedskapsloven og forskrift om krav til beredskapsplanlegging.
  7. Atomberedskapsplan - Det er det nasjonale Kriseutvalget for atomberedskap som er ansvarlige for, og har fullmakt til, å iverksette tiltak for å redusere konsekvensene etter en atomhendelse. Kommunene skal ha oppdaterte planer for atomberedskap etter forskrift om kommunal beredskapsplikt.
  8. I den overordnede atomberedskapen er det politiet, brannvesenet, Sivilforsvaret og sykehusene som har hovedansvaret for de fleste oppgavene. Kommunens oppgaver er i utgangspunktet støttende og forsterkende.
  9. Plan for psykososialt kriseteam - Etter helse- og omsorgstjenestelovens § 3-2 skal kommunen tilby psykososial beredskap og oppfølging. Psykososialt kriseteam har som formål å være tilgjengelig for de som har behov for psykososial støtte og omsorg ved større ulykker, alvorlige hendelser/kriser, eller katastrofer som involverer en eller flere av kommunes innbyggere og de som oppholder seg i kommunen.
  10. Kontinuitetsplaner
  11. Øvelser og evalueringer - Alle øvelser og hendelser bør evalueres. DSB har laget et metodehefte for evaluering av beredskapsøvelser.

Ressurser for helseberedskap

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS)

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) skal ligge til grunn for all beredskapsplanlegging. Virksomheten skal ha oversikt over hendelser som kan gi ekstra belastning, for at man skal i størst mulig grad skal kunne sette inn forebyggende og skadeforebyggende tiltak.

ROS-analyser skal ta utgangspunkt i og tilpasses virksomhetens art og omfang. Det betyr at man i en kommune må utføre ROS-analyser på flere nivåer.

Normalt vil dette bety ROS-analyser på tre nivåer i kommunen:

  1. Helseperspektivet skal bringes inn i kommunens helhetlige ROS

  2. Samlet ROS-analyse for helse- og omsorgstjenestene, inkluder miljørettet helsevern, smittevern og interne og eksterne hendelser (som skal ligge til grunn for en helhetlig plan for helseberedskap)

  3. ROS-analyse for virksomhetene eller tjenestestedene innen helse- og omsorg

Andre ressurser