Norsk
Smittevern handler om tiltak for å forebygge smitte med mikroorganismer, og er en viktig del av folkehelsearbeidet. Virkemidlene i smittevernsarbeidet er planlegging, overvåking, rådgivning og håndtering. Kommunene er pliktig å ha en smittevernplan.
Forsvarlig smittevern i og utenfor helsetjenesten, god vaksinasjonsdekning, riktig bruk av antibiotika og effektive overvåkingssystemer er en forutsetning for at vi kan holde smittsomme sykdommer under kontroll i Norge.
Kommunelegen skal ifølge smittevernloven utarbeide forslag til plan for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer.
Smittevernplanen skal også omtale beredskap og beredskapstiltak, organisering og ledelse av dette arbeidet. Smittevern skal være eget område i planen for kommunens helse- og omsorgstjeneste.
Smittevernplanen bør gi en oversikt over hvordan kommunen organiserer og gjennomfører sitt smittevernarbeid. Den bør også inneholde informasjon om infeksjonsepidemiologiske forhold i kommunen og foreslå innsatsområder.
Smittevern i helseberedskap handler om å forebygge og håndtere smittsomme sykdommer i beredskapssituasjoner, som pandemi, bioterror eller større utbrudd. Målet er å beskytte liv og helse og opprettholde helse- og omsorgstjenestens funksjon.
Etter smittevernloven skal kommunelegen utarbeide forslag til en plan for hvordan kommunen skal håndtere smittsomme sykdommer i beredskapssituasjoner. God praksis er å ha en smittevernplan som også omfatter hele kommunen og befolkningen. Kommunelegen har ansvar for å organisere og lede dette arbeidet.
Smittevernberedskap fordrer planlegging for ekstraordinære situasjoner. Hvor omfattende planene skal være, bør baseres på en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse).
Planen kan med fordel inneholde punktene: Formål, organisering, ansvar og myndighet, varsling og melding, ressurser og begreper/definisjoner.
Kommunen har et ansvar for å forebygge smittsomme sykdommer. Dette innebærer å ha oversikt over smittesituasjonen, jobbe med systematisk med kvalitetsforbedring og samarbeide med relevante aktører. Forebygging av infeksjonssykdommer skal skje i alle sektorer og på alle nivåer i kommunen.
Kommunen skal drive opplysning om smittsomme sykdommer og gi råd og veiledning om hvordan de forebygges. Smittevernplanen skal bidra til å styrke det forebyggende arbeidet med smittevern.
Forebyggende smittevernarbeid er overlappende med fagområdet miljørettet helsevern.
Kommunen skal etter folkehelseloven holde oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og faktorer som kan virke inn på denne. Dette ansvaret må sees i sammenheng med kommuneoverlegens ansvar etter smittevernloven, som blant annet å ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen. En slik oversikt er viktig for å kunne ivareta smittevernarbeidet.
Enhver lege som mistenker eller oppdager en meldingspliktig sykdom har meldingsplikt til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) i Folkehelseinstituttet og til kommuneoverlegen i kommunen pasienten oppholder seg i. Alle mikrobiologiske prøvesvar meldes fra laboratorier til MSIS-labdatabasen. I tillegg er det varslingsplikt for enkelttilfeller av visse sykdommer og for visse typer utbrudd og andre smittevernsituasjoner. Overvåking av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk registreres i Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS).
Etter smittvernloven skal kommuneoverlegen gi informasjon, opplysninger og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer. Dette skal skje både i normalsituasjon og i kriser. Hvilke metoder, verktøy som skal brukes avhenger av hvilke situasjon man er i, hva som skal formidles og til hvem. Det handler om å kommunisere medisinsk fagkunnskap på en forståelig måte tilpasset målgruppen.