Matvarene som oftest forårsaker allergi hos barn er kumelk, egg, fisk, hvete, soya, peanøtter og nøtter. I et vanlig norsk kosthold er kumelk, egg, fisk og hvete basismatvarer og viktige kilder til energi, protein, essensielle fettsyrer, vitaminer, mineraler og sporstoffer. Belgfrukter og nøtter er også næringsrike matvarer og har en sentral plass i vegetarkost. Hos barn med matallergi kan strenge kostrestriksjoner føre til underernæring, nedsatt veksthastighet og/eller mangel på spesifikke næringsstoffer. Kyndig kostveiledning kan imidlertid forbedre og normalisere barnas næringsinntak og vekst (19).

Vekst

En rekke studier har vist at barn med matallergi har dårligere høyde- og vektutvikling enn barn uten matallergi. Dette er særlig sett ved kumelkallergi, utelatelse av mange matvarer og/eller samtidig atopisk eksem (21). Det er mulig at reintroduksjon av kumelk kan indusere innhentingsvekst, men det er funnet lavere vekt og høyde helt opp mot tiårsalder hos norske barn som har hatt kumelkallergi (22) og lavere høyde hos voksne som har fulgt kumelksfri diett hele livet (23).

TABELL 2: Bidrag fra melkeprodukter til utvalgte næringsstoffer hos norske toåringer

Tilpasset fra (9)

Næringsinntak og mangeltilstander

Barn med matallergi har ofte lavt inntak av mikronæringsstoffer, og mangeltilstander forekommer. Kalsium og vitamin D er best undersøkt. Mange studier har funnet lavt inntak av kalsium ved kumelkallergi og noen har vist redusert beintetthet (21). Hos jenter er økt risiko for beinbrudd rapportert (24). Lavt inntak og lave serumnivåer av vitamin D er sett ved ulike former for matallergi, særlig kumelkallergi, og tilfeller av rakitt er beskrevet (21). Hos norske barn med kumelkallergi er det også sett mangel på jod og vitamin B₁₂, særlig i tilfeller der ernæringen hovedsakelig er basert på morsmelk og mor spiser melkefri kost (24, 25). Begge næringsstoffene er viktige for barnets nevrologiske utvikling (25, 26).

I småbarns kosthold er melk, melkeprodukter og kornvarer normalt de viktigste proteinkildene. Vegetabilske erstatningsprodukter som tilbys i matvarebutikker og helsekostbutikker inneholder ofte lite protein. Alvorlig proteinmangel hos spedbarn og småbarn, kwashiorkor, som ellers ses svært sjelden i velstående samfunn, har blitt rapportert ved bruk av uegnede melkeerstatninger (27), se Erstatningsprodukter for melk. 

Du kan laste ned en utskriftsvennlig versjon av tabell 3.

TABELL 3: Bidrag fra melkeprodukter, korn, sjømat, frukt og grønt til utvalgte næringsstoffer i den norske befolkning

Melkeprodukter

Kornvarer

Fisk og sjømat

Frukt og grønt

Kilder til inntak av jod er hentet fra undersøkelser av voksnes kosthold (28).
Kilder til inntak av vitamin B₁₂ er basert på undersøkelser av voksnes kosthold (alder 47 til 49 og 71 til 74 år) (29).
Kilder til inntak av øvrige næringsstoffer er for voksne og barn samlet (30).