Noen pasienter med matallergi mot planteføde er sensibilisert mot lipidtransferprotein (LTP), en gruppe proteiner med stor homologi og utbredelse i planteriket. Ved slik allergi mot flere ikke-beslektede planter kalles dette LTP-syndrom, en vanlig årsak til matallergi i middelhavsområdet, som også forekommer i Nord-Europa (86). LTP er varmestabile, brytes ikke ned av magesyre eller fordøyelsesenzymer, og har derfor potensiale til å utløse matallergi.

Allergiske individer kan oppleve utbredt kryssallergi mot LTP fra flere forskjellige og botanisk ikke-beslektede planter. Eksempelvis kan pasienter være sensibilisert primært mot LTP fra fersken (proteinet Pru p3), og vise klinisk allergi mot fersken i tillegg til en eller flere av følgende: eple (Mal d3), pære, plomme, mandel, valnøtt, hasselnøtt (Cor a8), peanøtt (Ara h9), og sjeldnere hvete (Tri a14), tomat, selleri, brokkoli etc. Det er også holdepunkter for at primær sensibilisering mot LTP fra pollen kan forekomme, blant annet mot burot (87).

Klinisk sett arter allergien seg ulikt, fra asymptomatisk sensibilisering, via oralt allergisyndrom til anafylaksi. Det er karakteristisk at kofaktorer som fysisk aktivitet, NSAIDs, matinntak på tom mage med flere oftest er nødvendig for å utløse klinisk reaktivitet ved LTP allergi. Syndromet kan derfor framstå som matvareavhengig anstrengelsesutløst anafylaksi.

Syndromet ser imidlertid ut til å være langt sjeldnere i områder med høy spredning av bjørkepollen, slik som i Norge, enn i Sør-Europa, og sensibilisering mot bjørkepollen (Bet v1) ser ut til å beskytte mot allergien. Årsaken til dette er gjenstand for debatt.