Pollenrelatert matallergisyndrom, ofte kalt oralt allergisyndrom (OAS), skyldes IgE kryssensibilisering ved primær sensibilisering mot pollen. Slik kryssensibilisering forekommer ofte mot proteiner som har en viktig funksjon i mange planter, og er bevart i evolusjonen med liten grad av endring. Mest vanlig er pathogenesis-related protein 10 (PR-10) og profiliner (81). Allergenene i pollenrelatert matallergisyndrom er varmelabile, og varmebehandlet mat tolereres vanligvis. Det er rapportert om økende forekomst av pollenrelatert matallergi (4).

I Norge er kryssallergi mellom bjørkepollen og matvarer fra planteriket mest vanlig. IgE-antistoffer med spesifisitet mot Bet v1 (hovedallergenet fra bjørkepollen, og et PR-10 protein) gjenkjenner homologe proteiner i en rekke matvarer som eple, pære, stenfrukter, gulrot, peanøtt, hasselnøtt, mandel, soya, selleri og kiwi (83). En studie på voksne viste at 98 % av pasienter med spesifikt IgE mot bjørk også hadde spesifikt IgE mot hasselnøttproteinet Cor a1, 94 % mot epleproteinet Mal d1, 72 % mot peanøttproteinet Ara h8 og 54 % mot soyaproteinet Gly m4 som alle er PR10-proteiner (28). Minor allergener Bet v2, Bet v6, Bet v7 og Bet v8 har også blitt knyttet til kryssensibilisering mot planteføde. Man ser tilsvarende ved primær allergi mot burot og kryssensibilisering/kryssallergi mot for eksempel selleri, gulrot eller persille (se tabell 8).

Symptomer ved pollenrelatert matallergisyndrom opptrer vanligvis kort tid etter inntak av mat. Vanligst er orofaryngeale symptomer (oralt allergisyndrom), som gjerne gir kløe på lepper og i munnhule/hals, og kan gi mildt angioødem på lepper, tunge, ører, hals som oppstår innen 5 til 15 minutter etter matinntak. Symptomene bedrer seg oftest spontant innen 10 til 30 minutter. Noen pasienter kan ha kløende erytem eller lokal urtikaria ved hudkontakt med kryssallergene matvarer. Symptomer fra GI-traktus (kvalme, kramper, oppkast, diare) eller luftveier er sjelden eneste manifestasjon av kryssallergi (81). Ved kryssallergi kan reaksjoner oppstå ved første gangs inntak av den aktuelle matvaren. I enkelte tilfeller kan matallergisymptomer ved kryssallergi komme først etter flere år med pollenallergi og kun være tilstede i pollensesongen. Et fåtall av pasientene har kun matallergisymptomer, og lite eller ingen symptomer fra den underliggende pollenallergien/sensibiliseringen (81).

Systemiske symptomer oppstår sjeldent ved pollenrelatert matallergi, men forekommer. Tilfeller av anafylaksi er også rapportert (83). Allergi mot bjørkepollen har i noen tilfeller blitt knyttet til alvorlig allergisk reaksjon ved inntak av ikke-varmebehandlet soya ved kryssensibilisering mellom Bet v1 i bjørk og Gly m4 i soya (84, 85), se også bruk av komponentallergener ved diagnostikk av soyaallergi i "Komponentanalyser som er nyttige i klinisk praksis". Disse pasientene tåler vanligvis varmebehandlet soya. Videre er det rapportert enkelte tilfeller av systemiske symptomer ved provokasjonstester med gulrot og selleri (81). Ved primær allergi mot burot har også tilfeller av alvorlig allergisk reaksjon mot sellerirot blitt dokumentert. Hovedallergenet ved burotallergi er Art v1, men LTP proteinet Art v3 fra burot har blitt identifisert som sensibiliserende allergen ved pollen-relatert matallergi.

Ved pollenrelatert matallergi vil det i de fleste tilfeller ikke være nødvendig med utredning ut over en grundig anamnese. Hos pasienter som har påvist allergi for allergener med kjente kryssallergier mot matvarer, og som får kløe i munnen ved eksponering for disse, vil diagnosen stort sett stilles ut ifra anamnesen. Hvorvidt pasienten vil spise den aktuelle matvaren eller ikke blir en vurdering de selv må gjøre ut ifra ubehag og velbehag ved inntak.

Studier har vist at allergen immunterapi (AIT) mot aktuelt pollen kun har effekt på symptomer ved kryssallergi hos et lite mindretall av pasientene, og AIT anbefales derfor ikke som behandling av kryssallergi (81).