Hva forstår vi med kvalitetsregister?

Kvalitetsregistrene består av opplysninger som er samlet inn fra helsetjenesten for å beskrive innholdet i form av prosesser, resultater og kvalitetsegenskaper i det tjenestetilbudet som gis befolkningen. I Norge betegnes slike registre gjerne som medisinske kvalitetsregistre.

I Norge er formålene til helseregistrene nedfelt i lov om helseregistre1. Loven fastslår at formålet er å gi informasjon og kunnskap slik at helsehjelp kan gis på en forsvarlig og effektiv måte. Det skal skje gjennom forskning og statistikk om befolkningens helseforhold, årsaker til nedsatt helse og utvikling av sykdom.

Formålet til helseregistrene er å bedre helsetjenestens evne til gi helsehjelp på en forsvarlig og effektiv måte. Pasientsikkerhet, effektiv behandling og ressursbruk kan dermed sies å være helseregistrenes overordnede formål. Forskning og statistikk skal benyttes til administrasjon, kvalitetssikring, planlegging og styring.

Forarbeidende til loven omtaler fire kategorier av helseregistre: epidemiologiske helseregistre, sykdomsregistre, helsetjenesteregistre og kvalitetsregistre2.

Tilrettelegging - USA

I USA har Agency for Healthcare Research and Quality (AHRQ) lagt ned et betydelig arbeid i tilrettelegging for helseregistre3. De har utarbeidet en omfattende manual for opprettelse, drift og evaluering av pasientregistre. Pasientregistre er gitt følgende definisjon i denne håndboken:

Et pasientregister er et organisert system som bruker observasjonelle forskningsmetoder (observational study methods) for innsamling av ensartede data (kliniske og andre) for å evaluere gitte utfall for en populasjon som er definert ved en diagnose, tilstand, eller risiko, og som tjener et bestemt vitenskaplig, klinisk eller policy formål. Registerdatabasen er filen eller filene som er hentet fra registeret.

Håndboken presiser dermed at de overordnede formål med oppretting av registre er knyttet til enten forskning, klinisk behandling eller policyspørsmål. Til pasientregistrene regnes både produktregistre (jfr. vårt reseptregister), helsetjenesteregistre og sykdom/tilstandsregistre.

Rammeverk – England

England har også brukt mye ressurser på å lage et rammeverk rundt registertenkningen. Der skilles det mellom fire formål for sykdomsregister: behandlingsformål, folkehelse, teknologivurdering og forskning4.

På norsk har vi ikke tradisjon for et språklig skille mellom organiseringen og driften av et register og selve registeret. På engelsk fremkommer dette skillet, om ikke alltid like entydig, som et skille mellom registry og register. Registry viser til organisering og prosessene/driften rundt et eller flere register, register benyttes som en betegnelse på en database som inneholder opplysninger som er samlet inn etter en systematisk, vitenskaplig metode.

Registernavn

I Norge er det vanlig å omtale registermiljøene ved registernavn. Kreftregisteret viser ikke til databasene som er samlet hos ett fagmiljø, men til organiseringen og den systematisk driften og kunnskapsproduksjon knyttet til de ulike databasene som til sammen utgjør Kreftregisteret. Tilsvarende gjelder de andre sentrale helseregistrene som er nevnt i § 8 i helseregisterloven.

Nasjonalt helseregisterprosjekt

Helse- og omsorgsdepartementet har etablert Nasjonalt helseregisterprosjekt for å få til en omforent tenkning om hvordan helse- og kvalitetsregisterområdet kan videreutvikles i Norge. Arbeidet er ment å omfatte formålet med registrene, hvordan de skal videreutvikles og hvem som skal inneha ulike roller.

Håndbok for medisinske kvalitetsregistre

Håndbok for medisinske kvalitetsregistre kan være en nyttig håndsrekning til dem som planlegger oppstart av nasjonale eller regionale kvalitetsregistre. Den ble i første omgang laget for kvalitetsregistre i Helse Nord i 2008, og er revidert og endret i 2010.

Referanser:

  1. Sosial- og helsedepartementet. Om lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger(helseregisterloven). nr 5 (1999-2000) ed. Oslo: 1999.
  2. Om lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger(helseregisterloven) Ot.prp. nr 5 (1999-2000). Sosial- og helsedepartementet, (1999).
  3. Gliklich RE DNe. Registries for Evaluating Patient Outcomes: A User's Guide. Rockville, MD: Agency for Healthcare Research and Quality; 2007 Apr. AHRQ Publication No. 07-EHC001-1.
  4. Newton J, Garner S. Disease registers in England. University of Oxford: Institute of Health Sciences; 2002 Feb. Report comissioned by the Department of Health.

 

(/kvalitetsforbedring/kvalitetsmaling/hva-forstar-vi-med-kvalitetsregister)