Hva kjennetegner gode kvalitetsindikatorer?

Det bør stilles strenge krav ved utviklingen av kvalitetsindikatorer slik at de er gyldige, pålitelige og anvendbare. Et kjernepunkt i utviklingen er den systematiske tilnærmingen, som tar sikte på å ivareta både det vitenskapelige og faglige aspektet, og den helsepolitiske og verdimessige dimensjonen. Det bør legges stor vekt på legitimitet og faglig forankring i seleksjonsprosessene (transparens). Formaliserte konsensusprosesser som vurderer den forskningsbaserte kunnskapen i kombinasjon med kollektive ekspert- og brukervurderinger, er en mye brukt tilnærming for å bidra til dette.

National Quality Measures Clearinghouse (NQMC) har gjennomført en omfattende oppsummering av eksisterende rammeverk som beskriver ønskede egenskaper for indikatorer og indikatorsett. Kartleggingen omfattet nasjonale og internasjonale organisasjoner som arbeider med kvalitetsmåling og -forbedring:

  • National Committee on Quality Assurance (NCQA)
  • Joint Commission on Accreditation of Healthcare Organizations (JCAHO)
  • Foundation for Accountability (FACCT)
  • Institute of Medicine (IOM)
  • U.S. Department of Health & Human Services (DHHS)
  • Performance Measures Coordinating Council
  • Physician Consortium
  • Australia's National Health Performance Committee
  • United Kingdom's National Health System
  • German Agency for Quality in Medicine    

Basert på denne kartleggingen har NQMC utviklet sine «Inclusion Criteria» og «the Template of Measure Attributes for NQMC» som angir deres nøkkelkriterier for hva som kjennetegner gode indikatorer. Disse kan grupperes i 3 hovedkategorier:

  1. Betydning (the importance of a measure)
  2. Vitenskapelig begrunnelse (the scientific soundness of a measure)
  3. Gjennomførbarhet (the feasibility of a measure)

Også Kunnskapssenteret har, i rapport nr 6 2008 Utvikling og bruk av kvalitetsindikatorer for spesialisthelsetjenesten innhentet og systematisert kunnskap fra andre lands forskning og erfaring knyttet til utvikling og bruk av kvalitetsindikatorer. Kartleggingen omfattet seks ulike nasjonale kvalitetsindikatorsystem utviklet av de internasjonale organisasjonene OECD og WHO og av helsemyndighetene i Canada, USA, Danmark og Sverige.

Også fra denne kartleggingen fremgår det at hovedkriteriene for seleksjon av indikatorer kan grupperes etter (i) relevans /betydning (helsepolitisk, økonomisk, klinisk) (ii) vitenskapelig dokumentasjon (validitet, reliabilitet, tydelig kunnskapsgrunnlag) (iii) gjennomførbarhet.

I rapporten er viktige kjennetegn ved systemene beskrevet og sammenliknet med utgangspunkt i følgende vurderingstema:

  • Kontekst som indikatorsystemet er utviklet i
  • Mål og målgruppe for systemet
  • Overordnet rammeverk som grunnlag for utvikling av systemet
  • Evalueringskriterier benyttet for seleksjon av indikatorer
  • Prosedyrer for valg av indikatorer
  • Valgt rapporteringsformat for indikatorer og indikatorsystem
  • Empirisk testing av indikatorer
  • System for revisjon og oppdatering

Rapporten gir dessuten i innlednings- og diskusjonskapitlene mer detaljert informasjon om metodiske tilnærminger, som kan beskrives som en slags "best practice" på området. Det dreier seg i hovedsak om evaluerings- og prioriteringskriterier for seleksjon av indikatorene, prosesser for utvikling og implementering, samt metoder for analyse, fortolkning og presentasjon av dataene. I alle systemer må det foretas avveininger i forhold til de ulike kriteriene.

Bl.a. basert på denne kartleggingen, har Kunnskapssenteret utarbeidet følgende hovedkriterier for seleksjon av indikatorer eller indikatorsett. Det forutsettes at utvelgelsen baseres på skåringer fra formaliserte konsensusprosesser. Disse tar sikte på å ivareta både det vitenskapelige og faglige aspektet, og den helsepolitiske og verdimessige dimensjonen (se lenke til konsensusprosesser)....

 

 Scoring for område/pasientgruppe Score
1
 Score
2
 Score
3
 Score
4
 Score
5
Manglende forebygging/ diagnostikk/ behandling/ oppfølging fører til spesielt stort prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet.     
Mangler faglig konsensus om behandling /stor variasjon i behandlingstilbudet     
Spesielt ressurskrevende diagnostikk, behandling og/ eller oppfølging (inkludert grupper som krever store ressurser pga volum).     

 

 Scoring for enkeltindikator Score
1
 Score
2
 Score
3
 Score
4
 Score
5
Betydning (importance): Det som måles skal være udiskutabelt viktig i helsepolitisk eller helseøkonomisk sammenheng, ha stor betydning for sykdoms- eller helseforhold og skal kunne påvirkes av behandler eller system.     
Vitenskapelig begrunnelse (scientific soundness) : Indikatoren skal ha høy grad av validitet, reliabilitet og et tydelig evidensgrunnlag, herunder kunne risikojusteres på en formålstjenelig måte.     
Gjennomførbarhet (feasibility) : Det skal være foretatt avveininger knyttet til tilgjengeligheten av data og omkostningene ved datainnhenting, analyse og rapportering på nasjonalt nivå.     
(/kvalitetsforbedring/kvalitetsmaling/hva-kjennetegner-gode-kvalitetsindikatorer)