Internasjonale utviklingstrekk

De senere årene har interessen for kvalitetsindikatorer som evalueringsmetode for helsesystemene økt betydelig. Mange land og noen organisasjoner forsterker nå sin innsats for å få etablert standardiserte målings- og rapporteringssystem på nasjonalt eller internasjonalt nivå.

Offentliggjøring av data om sykehusenes resultater har en lang historie i flere vestlige land som Canada, USA, Australia og Storbritannia. Særlig var England og USA tidlig ute. I England begynte Florence Nightingale på midten av 1800-tallet å publisere mortalitetsdata for enkeltsykehus, kategorisert etter sykdom, skade og type operasjon. Registreringene tok slutt etter ca. tre år, delvis pga fagpolitisk motstand. Først i 1969 ble registrering av data vedrørende utskrivning og mortalitet tatt opp igjen på nasjonalt nivå1.

I USA var Bostonkirurgen Ernest Codman en foregangsmann tidlig på 1900-tallet. Han opprettet pasientregistre med informasjon både om resultater (end results"/outcomes) og koder for hendelser og feil som kunne ha påvirket resultatene. Han ivret også for utstrakt utbredelse av slike registre, og at de skulle anvendes til komparative analyser. Dette fikk han ikke gehør for blant sine kolleger. Det var ikke før sent på 1980-tallet at sammenliknende data for sykehus ble offentliggjort i USA1.

Andre europeiske land, som Nederland, Danmark, Sverige og Norge, har de senere årene etablert kvalitetsindikatorsystem med offentliggjøring av resultater på nasjonalt, regionalt eller sykehusnivå som målsetning1. Omfanget av rapporteringen later til å være i sterk vekst. I visse land publiseres rangeringer av sykehusenes kvalitet og/eller effektivitet (for eksempel England, Danmark, Sverige)2-6. Noen steder er også målingene knyttet til finansielle insentiver eller sanksjoner (for eksempel "Pay-for-Performance" i USA)7-9.

Selv om politiske og regulatoriske forhold varierer fra land til land, har motivasjonen for datainnsamlingen ofte vært den samme: bekymringer knyttet til utgiftsøkningen i helsetjenesten, suboptimal tjenestekvalitet med til dels store variasjoner og ulikheter i tilgjengelighet til tjenestene. Det var lenge stor oppmerksomhet på sykehusenes økonomi, deres kostnadseffektivitet og produktivitet. I den senere tid har mål knyttet til behandlingskvaliteten og ikke minst sikkerheten i sykehusene vært kilde til økende interesse1;2;10-13.

Referanser:

  1. Mason A, Street A. To publish or not? Experience and evidence about publishing hospital outcomes data. London: Office of Health Economics; 2005.
  2. Rygh L, Saunes I. Utvikling og bruk av kvalitetsindikatorer for spesialisthelsetjenesten. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten; 2008. 6.
  3. Sosial- og helsedirektoratet. Nasjonale kvalitetsindikatorer [Sosial- og helsedirektoratet]. [updated 2007 Oct 8] [cited 2007 Nov 21].
  4. Sundhedsstyrelsen. Den Danske Kvalitetsmodel for Sundhedsvæsenet [nettdokument]. København: Sundhedsstyrelsent;1-55. [updated 2004 Dec 20] [cited 2007 Apr].
  5. Sundhedsstyrelsen. Metode til beregning af karakterer for service og kvalitet på sygehuse. 2006.
  6. Sveriges Kommuner och Landsting, Socialstyrelsen. Mäta och öppet redovisa resultaten i vård och omsorg. Stockholm: Socialstyrelsen; 2005.
  7. Doran T, Fullwood C, Gravelle H, Reeves D, Kontopantelis E, Hiroeh U, et al. Pay-for-performance programs in family practices in the United Kingdom. N Engl J Med 2006;355(4):375-84.
  8. Epstein AM. Pay for performance at the tipping point. N Engl J Med 2007;356(5):515-7.
  9. Rosenthal MB, Landon BE, Normand SL, Frank RG, Epstein AM. Pay for performance in commercial HMOs. N Engl J Med 2006;355(18):1895-902.
  10. Institute of Medicine. Crossing the Quality Chasm: A New Health System for the 21st Century. Washington, DC, USA: National Academies Press; 2001.
  11. Institute of Medicine. Performance Measurement : accelerating improvement. Washingtom D.C.: The National Academies Press; 2006.
  12. Kohn LT CJDMe. To Err Is Human: Building a Safer Health System. Washington, DC, USA:  National Academies Press; 1999.
  13. Smith P, Mossialos E, Papanicolas I. Performance measurement for health system improvement: experiences, challenges and prospects. Copenhagen: WHO Regional Office for Europe; 2008. 

 

(/kvalitetsforbedring/kvalitetsmaling/kvalitetsindikatorer)