Fiskebensdiagram er et verktøy som kan brukes til å kartlegge mulige sammenhenger mellom årsaker og virkninger. Prosessen med å lage et fiskebeinsdiagram gjøres i et team/ gruppe og er velegnet til å få frem ulike forståelser av årsakene til et problem. Dette for siden å kunne måle de ulike faktorenes betydning og sette inn forbedringstiltak.

Som ved flere av de andre kvalitetsverktøyene brukes diagrammet til å visualisere og organisere ideer og kunnskap. Den typiske anvendelsen av verktøyet er når en leder ber om hjelp av sitt team til å løse et problem. Ved å samle gruppens/ teamets ideer på en systematisk måte legger man til rette for den riktige diagnosen på problemet. En person tegner diagrammet på en tavle etter hvert som innspillene kommer. Teamet hjelper ved å komme med innspill og etter hvert vil hele diagrammet bli fylt ut.

Du kan bruke verktøyet når du vil

  • Kartlegge mulige årsaker til et sammensatt problem.
  • Synliggjøre sammenhengen mellom årsak/virkning.
  • Legge grunnlaget for datainnsamling ved å identifisere mulige målepunkter.
  • Systematisere hoved- og biårsaker for å få en mer helhetlig forståelse av et problem/ område.

 Fremgangsmåte

  1. Bestem det området du vil kartlegge (fokusområdet).
  2. Plasser fokusområdet i en tekstboks til høyre, på enden av ”hovedbeinet”.
  3. Hovedkategoriene av mulige årsaker blir tegnet som bein ut til siden av ”hovedbeinet”. De fem M-er: Menneske, maskin, miljø, metode og materiale er ofte et godt utgangspunkt for arbeidet med hovedkategoriene. Man kan selvfølgelig endre kategorienes navn etter hvert som arbeidet skrider frem. Nøkkelen er å ha fra tre til seks slike hovedkategorier som tar i seg alle de mulige årsaksfaktorene.
  4. fiskebeindiagram_liten

     

  5. La deretter gruppen ha en idédugnad for å identifisere og definere alle de potensielle kilden til problemet.
  6. De mulige årsaksfaktorene legges til som nye ”årsaksbein”. 
  7. fiskebeindiagram01

  8. Dette fortsetter så lenge som det er mulig å bryte ned faktorene ytterligere. Den praktiske maksimumsdybden av dette ”fiskebeinstreet” er vanligvis fire eller fem nivåer. Når fiskebeinsdiagrammet er ferdig så vil man ha et ganske fullstendig bilde av hva som er årsaken til problemet man ønsker å belyse.
  9. Når alle fiskebein er på plass vil man gå over til en diskusjon av hvilke faktorer som er den største årsaken til problemet/området man fokuserer på. Disse årsakene blir markert og indikerer hva man må ta tak i for å løse/redusere problemet.
  10. Gå gjennom hvert av de ytterste punktene/ beina, og sjekk at de utgjør årsaker som er spesifikke, målbare og kontrollerbare. Dersom de ikke er det, må man undersøke punktet, omformulere det og dele det opp i flere faktorer. Dette gjøres inntil alle ytterpunktene er spesifikke, målbare og kontrollerbare.

Betraktninger

  • Fordeler: Kan med fordel anvendes til å forenkle idé- og utredningsprosesser gjennom å ha fokus på de aktuelle spørsmålene.
  • Ulemper: Kan bli veldig komplekst. Det kan også være vanskelig å finne relasjonene mellom visse områder og få dem ned på papiret.
  • Å bruke fiskebeinsanalyse kan være et nyttig ledd i en større prosess. Veien videre er ofte forbedringstiltak. Dersom du skal sette i gang forbedringer er det viktig å gjøre før og ettermålinger. Nyttige verktøy kan for eksempel være spørreskjema, SPC og paretoanalyse.

Litteratur


 (Artikkelen ble første gang publisert i 2007)

(/kvalitetsforbedring/metoder-og-verktoy/fiskebeinsdiagram)