BMJ-logo

Har du cøliaki, vil mat som inneholder gluten, skape en betennelse i tynntarmen. Dette kan hindre kroppen i å få i seg næringsstoffene du trenger. Sykdommen er kronisk, men de fleste blir symptomfire med et glutenfritt kosthold.

Hva er cøliaki?

Cøliaki er en autoimmun sykdom som gjør deg overfølsom for gluten. Gluten er et protein som finnes i hvete, rug, bygg og spelt. Spiser du glutenholdig mat blir tynntarmens slimhinne betent og næringsstoffene fra maten blir ikke fullt ut absorbert. Dette kan føre til en rekke symptomer og helseproblemer.

Tarmen er den delen av kroppen som påvirkes mest ved cøliaki, men sykdommen kan påvirke andre deler av kroppen også.

De fleste får diagnosen i alderen 40 til 50 år, men den kan oppstå i alle aldre. Risikofaktorer for å utvikle cøliaki kan være:

  • Arvelighet
  • Type 1 diabetes
  • Skjoldbruskkjertelsykdom

Cøliaki forekommer hos omtrent 1 av 100 personer, men mange er uvitende om at de har sykdommen.

Symptomer

Cøliaki kan gi mange forskjellige symptomer. Noen av disse er knyttet til skaden som oppstår i tarmen, andre er knyttet til redusert absorpsjon av næringsstoffer fra tarmen. De vanligste symptomene hos voksne er:

  • Diaré
  • Unormalt mye luft i magen
  • Vekttap (selv om de færreste er undervektige)
  • Magesmerter og ubehag
  • Tretthet på grunn av mangel på næringsstoffer

Det kan oppstå følgesykdommer på grunn av ernæringsmangler, som for eksempel anemi på grunn av manglende opptak av jern eller B-vitaminer. Kalsiummangel kan gi beinskjørhet (osteoporose) som øker risikoen for beinbrudd. Noen kan ha vansker med fruktbarheten- for eksempel kan kvinner ha uforklarlige spontanaborter.

Små barn kan få symptomer når de begynner med gluten i kosten. Eksempler på symptomer kan være:

  • Manglende vektøkning og vekst
  • Diaré (mer vanlig) eller forstoppelse (mindre vanlig)
  • Blek hud
  • Slapphet
  • Oppblåst mage

Eldre barn kan bli veldig slitne og slutte å vokse som normalt. Om lag 1 av 10 personer med cøliaki får et kløende utslett (dermatitis herpetiformis), som regel over albuene, knærne, baken, skuldrene og hodebunnen.

Mistenker legen at du kan ha cøliaki, vil det bli tatt en blodprøve for å sjekke om kroppen reagerer på gluten. Hvis resultatene er positive må du ta en gastroskopi. Da fører legen en tynn slange fra munnen ned til tynntarmen for å ta en vevsprøve (biopsi) for å se om tarmen er skadet. Det er viktig å fortsette å spise mat med gluten til alle testene er avsluttet.

Behandling

Dersom du har cøliaki, må du følge en glutenfri diett resten av livet. Det betyr en diett uten kornvarer som inneholder hvete (og lignende korn som spelt, couscous, semule og bulgurhvete), bygg og rug.

Når du har fått diagnosen, blir du henvist til en klinisk ernæringsfysiolog som vil gi deg informasjon om hva det betyr å følge en glutenfri diett.

Mange vanlige matvarer inneholder gluten, deriblant brød, kaker, kjeks, pizza og kornblandinger. Ferdigretter, supper, sauser og pølser kan også inneholde hvetemel. Du vil som regel måtte slutte å spise havre også, i hvert fall til symptomene er borte. Etter det kan de fleste spise havre, forutsatt at den ikke er blandet med hvete, bygg eller rug.

Dietetikeren vil gi deg en liste over matvarer som er naturlig glutenfrie. Listen vil inneholde blant annet ris, poteter, polenta, quinoa, hirse, ubehandlet kjøtt, egg, fisk, melk, ost, frukt, grønnsaker, bønner og de fleste yoghurter. Du burde også kunne drikke vin og de fleste sorter brennevin.

Mange med cøliaki blir anbefalt å ta en multi-vitaminpille daglig, i tillegg til et tilskudd av kalsium og vitamin D. Dels fordi det kan være vanskelig å få alle de næringsstoffene du trenger på en glutenfri diett, og dels fordi det kan være vanskeligere å absorbere næringsstoffer hvis tarmen er skadet.

Du kan få kjøpt mat som er glutenfri i de fleste dagligvarebutikker.

Prognose

Med glutenfri diett blir de fleste symptomfri og tarmen vil bli frisk, men det kan variere mellom ulike personer hvor lang tid det tar. Symptomer som kvalme og oppblåsthet kan for noen bli bedre i løpet av noen dager eller uker, men det kan ta måneder eller mer før du føler deg helt frisk. Tiden det tar for tilheling av tarmen kan også variere. Normalt går det fortere hos barn.

Det er viktig å holde seg til en glutenfri diett. Personer med cøliaki som fortsetter å spise gluten, har økt risiko for helseproblemer, som for eksempel beinskjørhet, en type tarmkreft og autoimmune sykdommer.

Hvor kan jeg få mer hjelp?

Norsk cøliakiforening http://www.ncf.no/ er en frivillig organisasjon som kan gi råd til cøliakipasienter og familiene deres. Mange opplever det som motiverende å møte andre mennesker som mestrer livet med cøliaki.

Det finnes også en nettside http://www.glutenfri.org/main.php der du kan sjekke om bestemte matvarer inneholder gluten.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(/pasientinformasjon/mage-og-tarm/coliaki)