Overvekt – legemidler og kirurgi


BMJ-logo

Helseskadelig overvekt kan behandles med legemidler og kirurgi dersom mosjon og kostholdsendring ikke fører fram.

Hva er helseskadelig overvekt?

De fleste leger bruker kroppsmasseindeks (BMI, body mass index) for å avgjøre om du har en sunn vekt i forhold til høyden din. BMI er et tall regnet ut fra høyden din i meter og vekt i kg. Det finnes BMI- kalkulatorer på internett. Har du en BMI på 30 eller høyere, defineres dette som overvekt som gir økt risiko for helseskade (fedme). Ved BMI over 40 kaller man det svært alvorlig overvekt.

Helseskadelig overvekt innebærer mer enn å veie bare noen få kilo for mye. Fedme gir økt risiko for diabetes type 2, høyt blodtrykk, hjertesykdom, kreft og slitasjegikt.  Mange opplever også redusert livskvalitet. Når leger snakker om en "sunn" vekt, mener de en vekt som reduserer risikoen for å få alvorlige helseproblemer.

Du kan ha en følelse av at du ikke spiser mye, men overvekt skyldes at du inntar mer kalorier enn kroppen din forbrenner. Dessverre behøver du bare å spise litt mer enn vanlig for å legge på deg. Hvis du spiser bare 100 kalorier for mye (en og en halv kjeks) om dagen, vil du legge på deg 4 kilo i løpet av et år.

Behandling

For å slanke deg må du innta færre kalorier enn du forbrenner. Du har best sjanse for å gå ned i vekt hvis du kombinerer færre kalorier og mer mosjon med atferdsterapi. Se vår brosjyre Overvekt – hvordan gå ned i vekt? Etter vektnedgang må du holde på dine nye vaner, ellers vil du gå opp igjen (jo-jo slanking).

Har du ikke lykkes å gå ned i vekt ved hjelp av livsstilsendringer alene, kan du bli anbefalt legemidler eller kirurgi som en siste utvei.

Legemidler

I Norge finnes det ett godkjent legemiddel som kan hjelpe deg å gå ned i vekt. Det heter orlistat. Legemiddelet reduserer opptaket av fett i tarmen med omtrent en tredjedel. Det er noe dokumentasjon på at orlistat kan gi vektnedgang, men det er viktig å huske at du fortsatt må holde et lavt kaloriinntak og følge et treningsprogram. Orlistat kan gi bivirkninger som fettrik diaré, luft i magen, kvalme, oppkast. Disse bivirkningene blir mindre dersom du spiser mager kost (under 30% fett). Du kan få veiledning hos en ernæringsekspert.  Man kan risikere å få vitaminmangel (A, D, E og K), men dette kan erstattes med vitamintilskudd. Når man slutter med pillene risikerer man å gå opp i vekt hvis man ikke har endret livsstil. Da har man ingen gevinst i forhold til utgiftene.

Det finnes andre slankepiller, men de er ikke tilgjengelige i Norge, eller de anbefales ikke.  Noen av dem kan være farlige. Vurderer du å ta slankepiller eller urtemidler, bør du diskutere dette med legen først.

Slankeeoperasjon

Dersom du er svært overvektig og oppfyller bestemte kriterier, vil kirurgisk behandling kunne hjelpe deg å spise mindre og gå ned i vekt. Dette kalles en slankeoperasjon. Slankeoperasjonen er en omfattende operasjon. Den gjøres bare hvis vekten er svært mye for høy og farlig for helsen, og hvis du ikke har klart å slanke deg gjennom endring av livsstil. Du må følge en streng diett etter operasjonen. Slankeoperasjonen virker fordi du kjenner deg mett etter små måltider.

De viktigste operasjonene er:

  • Gastric bypass: Kirurgen forminsker magesekken ved å lukke av en stor del av magesekken og en del av tynntarmen. Resten av tynntarmen kobles på den forminskede magesekken.
  • Gastric banding: Et justerbart bånd rundt magesekken snevrer inn magesekken.
  • Biliopankreatisk avledning: Den nederste delen av magesekken fjernes slik at magesekken er mindre.Tynntarmen forkortes.
  • Sleeve gastrektomi: Denne operasjonen stenger av tre fjerdedeler av magesekken, og etterlater et smalt rør.

Etter en slankeoperasjon kan man gå ned mye vekt – fra 40 til 100 prosent av kalkulert overvekt. Blodtrykk og blodsukker kan bedres eller normaliseres hos folk med høyt blodtrykk eller diabetes 2. 

Hvor mye du går ned i vekt avhenger av hva du spiser og hvor mye du trener etter operasjonen. Kirurgi virker ikke for alle. Noen mennesker går ikke ned i vekt, eller de får en midlertidig effekt. Etter operasjonen må man spise mindre måltider fordi magesekken ikke kan ta imot så mye som før. Dessverre kan operasjonen bli ledsaget av nye plager som kvalme, diaré, hard mage (obstipasjon) og sure oppstøt.  En ernæringsfysiolog vil gi råd om hvilke vitamintilskudd man bør ta.

I forbindelse med selve operasjonen er det noen som kan få blødninger, sårinfeksjon eller lungebetennelse. Behandling av en erfaren kirurg på et sykehus hvor kirurger gjøre mange slankeoperasjoner reduserer denne faren.

Det finnes en liten sjanse for at man dør under operasjonen eller kort tid etterpå. I studier døde 3 av 1000 mennesker under eller i løpet av den påfølgende måned etter operasjonen.

Noen blir bedt om å gå ned i vekt og slutte å røyke før en slankeoperasjon. Dette reduserer komplikasjonsfarene.

Prognose

Det er mange fordeler ved å gå ned i vekt hos svært overvektige. Belastningen på vektbærende ledd og hjertet minker og risikoen for diabetes 2 og kreft reduseres. Men mange erfarer at vektnedgang ved livsstilsendring kan være vanskelig.  For de som strever mest kan siste utvei være legemidler og slankeoperasjon. 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/mage-og-tarm/overvekt-fedme)