En balanse mellom aktivitet, søvn og hvile er vesentlig for alle for å mestre hverdagens krav. Det er vanlig at foreldre i starten av barseltiden kan oppleve et underskudd på søvn og hvile. Formålet med barseltiden både på sykehuset og i hjemmet er at kvinnen får hvile ut etter fødselen og bli kjent med det nyfødte barnet.
På bakgrunn av forskning om amming er rutinene i barselavdelingen endret betydelig de 20 siste årene (50;85;86). Kunnskap om tidlig tilknytning og amming har bidratt til at nyfødte er minst mulig atskilt fra moren etter fødselen (51;199). Det har også medført at ansvaret for stell av det nyfødte barnet i høyere grad er overlatt til foreldrene. Endringene er blitt gradvis innført samtidig som det er blitt færre barselplasser på sykehusene, noe som igjen fører til kortere opphold i barseltiden.
Det er publisert kohortstudier om barselomsorg i Norge (200–202). Én av studiene undersøkte både personalets og barselkvinnenes oppfatning av omsorgen (200). På flere områder var oppfatningene sammenfallende i begge grupper, men mødrene rangerte viktigheten av assistanse med barnet om natten høyere enn personalet. Når det gjaldt støy i avdelingen, hadde mødrene en høyere toleranse enn personalet. Kvinner i en annen studie oppgav at de ikke fikk nok søvn og hvile på barselavdelingen (201). Den faktoren som var sterkest forbundet med mangel på søvn og hvile, var å dele rom med andre pasienter sammenlignet med enerom. En annen studie konkluderte med at mangel på søvn kan øke risikoen for depresjon hos enkelte kvinner, men at tidligere depressive symptomer og andre kjente risikofaktorer var tydeligere forbundet med klinisk depresjon (202).
Etter en fødsel er det vanlig at de fleste kvinner sover mindre og lettere enn vanlig, med et endret søvnmønster. Omtrent halvparten av mødrene i en studie oppgav at de var trette etter fødselen og i dagene etter fødselen uavhengig av om de var sammen med barnet eller ikke (203). Kvinnene rapporterte at søvnen ble avbrutt av at barnet våknet, og av at de måtte amme. Kvinner som ammet, sov mer enn om barnet fikk morsmelkerstatning. Søvnmangel hos barselkvinner var vanlig som følge av amming og stell av barnet (204).
Brukernes erfaringer tyder på at det er behov for mer avlastning under barseloppholdet, enten fra personalet, eller ved en mer aktiv inkludering av far/partner i omsorgen for mor og barn. Helsepersonell har positive erfaringer med familieenheter hvor det er lagt til rette for at foreldrene kan få styre hvile, søvn og måltider i sin egen rytme. Foreldrene ønsker å være sammen om å bli kjent med barnet og støtte hverandre helt fra begynnelsen. Flere føde-/barselavdelinger har restriksjoner for besøk i avdelingen for å skjerme foreldrene, slik at de kan benytte den korte tiden til å hvile ut etter fødselen. Det er grunn til å anta at et slikt opplegg ikke passer alle, og at brukerne har forskjellige verdier og preferanser.
Det er mangel på kontrollerte studier som sammenligner forskjellig barselorganisering og tilbud og undersøker hvilke konsekvenser organisering og tilrettelegging har for kvinnens egenomsorg og opplevelse av mestring. Det er heller ikke funnet publiserte studier om hvilke tiltak som er best for kvinnene og familiene med tanke på avlastning og støtte i hjemmet.
