Tilstander hos barnet hvor morsmelk ikke eller bare delvis tilrådes
Galaktosemi |
Ingen morsmelk. |
Fenylketonuri |
Delvis amming. |
I noen sjeldne tilfeller av økt bilirubininnhold i blodet |
Kan være indisert med en dags ammepause. Det skal iverksettes etter individuell vurdering av lege. |
Tilstander hos mor hvor amming ikke anbefales
Aktiv ubehandlet tuberkulose |
Etter minst to ukers behandling og prøver som dokumenterer at moren er smittefri, kan amming gjenopptas. Tuberkulose smitter ikke via melk, men via spytt. |
Humant immunsviktvirus (hiv) |
I Norge og andre høyinntektsland frarådes hivpositive mødre å amme. Hivviruset kan smitte via morsmelk. I lavinntektsland får mødre med kjent hiv råd om fullamming i seks måneder. Mor og barn bør behandles med antiretrovirale legemidler. Morsmelk er særlig viktig for barn i lavinntektsland hvor total sykelighet og dødelighet reduseres betydelig ved amming, selv om noen vil bli hivsmittet via morsmelken (131;132). |
Humant T-lymfotropt virus (HTLV) type 1 eller type 2 eller ubehandlet brucellose |
Skal ikke amme. |
Aktive herpes simplex-lesjoner på brystet |
Skal ikke amme fra det aktuelle brystet på grunn av smittefare ved direkte kontakt mellom barnets munn og lesjonene. Barnet kan få utpumpet melk fra moren. |
H1N1-influensa |
Nyfødte isoleres fra syk mor til hun er feberfri. Utpumpet melk fra moren kan gis i isolasjonsperioden. |
Noen få legemidler er kontraindisert ved amming. Ved spørsmål om amming er forsvarlig dersom det ikke foreligger absolutte kontraindikasjoner, må det gjøres en individuell vurdering hvor ammingens fordeler veies opp mot mulig risiko.