Gravide som tilhører en risikogruppe for hepatitt B, bør testes serologisk for hepatitt B-virus, slik at kvinnens hepatitt-B-status er kjent ved fødselen (39;190). Dersom mors hepatitt-B-status er ukjent ved fødselen, anbefales samme tiltak som for en kjent smittebærer, siden forebyggende behandling ikke bør utsettes i påvente av laboratorieundersøkelser.

Dersom mor er kronisk bærer av hepatitt B eller får hepatitt B i svangerskapets siste trimester, vil barnet eksponeres for smitte under fødselen. I sjeldne tilfeller skjer smitten også før fødselen. Endelig bør man vurdere tiltak dersom mor tilhører risikogruppen og smittestatus er ukjent. Det haster å vaksinere barn av smitteførende eller mulig smitteførende kvinner.

Barna skal ha hepatitt B-immunglobulin (HBIG) og første dose hepatitt B-vaksine som profylakse etter eksponering så snart som mulig og senest innen 24 timer etter fødselen. Barnets hud må vaskes omhyggelig ren for morens blod før noe injiseres. Det gis ytterligere tre vaksinedoser ved 1-, 2- og 12-måneders alder. Hepatitt B-immunglobulin og -vaksine kan redusere risikoen for at barnet blir bærer fra over 90 prosent til under 5 prosent.

Det anbefales at vaksinerte barn av smitteførende mødre følges opp ved helsestasjonen, og at det foretas kontroll av hepatitt B-antistoff og -antigen en måned etter siste vaksinedose. Andre barn med økt risiko for hepatitt B-smitte skal tilbys hepatitt B-vaksinasjon etter et tredoseprogram som kan startes når som helst etter fødselen i tråd med Vaksinasjonsboka.