Forside   Forebygging  
Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne melanomer
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 7
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2723
  • ISBN - 978-82-8081-523-1
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 30.09.2018
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 15.11.2013
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Grad
Det anbefales at man følger solvettreglene fra Kreftforeningen for å unngå solforbrenninger. B
Man bør ta pauser fra solen midt på dagen, når strålingsintensiteten er sterkest. B
Bruk av solarium frarådes. Det er ingen trygg nedre grense for solariebruk. Solarium er vist å forårsake en vesentlig andel føflekkrefttilfeller blant de under 30 år og kreftrisikoen er størst dersom solariebruk starter i ung alder. Håndheving av 18-års aldergrense vil potensielt begrense solariebruk for de yngste. B
Brukere av medisiner som gir økt følsomhet for sollys må gjøres særlig oppmerksomme på risikoen ved bruk av solarium. Likeledes må man være oppmerksom på at inntak av citrus kan gi hudreaksjoner.
Bruk av solarium i vinterhalvåret for å øke vitamin D nivåene anbefales ikke. Inntak via kost og evt. supplement anbefales.
Bruk av solkrem med minst solfaktor 15 anbefales, dersom annen form for fysisk beskyttelse ikke er mulig eller hensiktsmessig. D
 

Den dramatiske økning i antall melanomer har medført en økt bevissthet i befolkningen om sammenhengen mellom soling og melanom. Fra Australia rapporteres det nå om fallende forekomst i yngre aldersgrupper. Dette kan være et resultat av adferdsendringer med mindre direkte soleksposisjon og bruk av solbeskyttende midler.

UVA/UVB stråling

Ultrafiolett ståling (UV) fra sol forårsaker de aller fleste tilfeller av melanom. Aksjonsspekteret for induksjon av melanom er derimot ikke kjent, men de kortbølgete UV-B strålene oppfattes av de fleste som viktigst for induksjon av melanom hos mennesket.. Andre studier viser at også UV-A kan indusere DNA skade og studier på fisk har vist at UV-A alene kan indusere melanom. Konklusjonen i en EU-rapport fra 2016 er at det ikke finnes noen terskelverdi for UV-stråling og derfor heller ingen trygg nedre grense (11). De epidemiologiske studiene dokumenterer en høyere forekomst av melanom innen samme populasjoner med fallende breddegrad. Andre forfattere underbygger denne teorien gjennom studier av klesvaner og spesiell eksposisjon. Korte, intense eksponeringer for UV-lys på hud som ikke er pigmentert eller fortykket som følge av UV-B påvirkning, øker risiko for melanom mest. Aktivitet som medfører slik eksposisjon, eksempelvis sydenturer i vinterhalvåret, vil derfor øke risikoen. En meta-analyse av 57 studier utført før 2002 som undersøkte sammenhengen mellom melanom og soleksponering fant en positiv assosiasjon mellom intermitterende soleksponering og risiko for melanom, og en invers assosiasjon mellom kronisk soleksponering og melanom (12) (evidensgrad B ). Studier fra Australia og Danmark viser at solforbrenninger i barne- og ungdomsårene er viktigere for melanomutvikling enn forbrenninger som skjer senere (13). En populasjonsbasert studie fra Norge, basert på bosted, viser at soleksponering til enhver tid uavhengig av alder påvirker risikoen for melanom (2).

Solarier

Bruk av solarier medfører økt eksponering for UV-stråler for et stort hudareal. Solariene emitterer hovedsaklig langbølget UV-stråler (UV-A), men også en fraksjon kortbølget UV-stråler (UV-B).

Forskning viser en tydelig sammenheng mellom solariebruk og risiko for melanom. En metaanalyse fra 2005 konkluderer med økt risiko for solariebrukere (14). IARC publiserte i 2007 en systematisk oversiktsartikkel, som konkluderer med at risikoen for melanom øker med 75 % for personer som benytter solarium før 35 års alder (15) (Evidensgrad B). Basert på dette oppgraderte IARC solarier til klasse 1 karsinogen (2009). En norsk kohortstudie fant en klar dose-respons sammenheng mellom totalt antall solariebesøk og risiko for føflekkreft, og at kvinner som begynte å bruke solarium før de var 30 år i gjennomsnitt var to år yngre ved føflekkreft-diagnose sammenlignet med de som aldri hadde brukt solarium (16). I 2012 ble det innført 18 års aldersgrense for å ta solarium i Norge. Først fem år senere, fra 1. januar 2017, håndheves aldersgrensen, og alle solstudioer må nå ha et tilfredsstillende system for alderskontroll. Til sammenligning er all solarievirksomhet forbudt i Australia.

Solkrem

Solkremer inneholder fysiske eller kjemiske filtre, som reflekterer eller absorberer UV-strålingen. Solkremer er vist å redusere DNA skader i huden etter UV-eksponering, redusere UV-indusert immunsuppresjon, redusere utvikling av føflekker (den sterkeste isolerte risikofaktor for utvikling av melanom), redusere aldringsforandringer i huden, forekomsten av aktiniske keratoser og plateepitelkarsinom (17). Det er også vitenskapelig belegg for at regelmessig bruk av solkrem reduserer risikoen for å utvikle malignt melanom (18). FDA (Food and Drug Administration), AAD (American Academy of Dermatolgy) og vår egen Kreftforening anbefaler bruk av solkrem hvis fysisk beskyttelse, som for eksempel tildekking med klær eller opphold i skygge, ikke er mulig eller hensiktsmessig. En Norsk studie av kvinner (40–75 år) viser at bruk av solkrem med SPF ≥15 potensielt kan redusere risikoen for melanom med 18 % (19).

Vitamin D

I løpet av det siste tiåret er det publisert studier som viser redusert forekomst av spesielle kreftsykdommer med fallende breddegrad innen samme populasjoner, motsatt av hva en finner for melanom. I Norge har en funnet bedre prognose for kreftpasienter diagnostisert på ettersommer og høst, i forhold til senvinteren. Forfatterne av disse studiene diskuterer hvorvidt vitamin D kan ha en forebyggende effekt på utvikling av visse kreftsykdommer, og derfor gi bedre prognosen. Vitamin D aktiveres i huden av bølgelengder innen UV-B-området, og vitamin D-nivåene er høyere på sen-sommeren og utover høsten. Det foreligger også studier som tyder på at D-vitaminnivåene ved diagnosetidspunkt kan være av prognostisk betydning (20). En meta-analyse fra 2009 finner signifikant økt risiko for melanom knyttet til vitamin D reseptor polymorfier, hvilket indikerer en sammenheng mellom vitamin D og melanomrisiko (21). Likevel, denne sammenhengen, er ikke dokumentert kausal og er derfor usikker. I Norge pågår en stor populasjonsbasert studie på sammenhenger mellom vitamin D og melanom, risiko og prognose, som kan føre oss et steg videre. De siste årene er det imidlertid publisert noen randomiserte, kontrollerte kliniske studier som gir støtte til at vitamin D tilskudd reduserer forekomst og dødelighet ved enkelte kreftformer. Det er videre vist at normal bruk av solkrem i sommerhalvåret ikke påvirker vitamin D-nivåene (22).

Legemidler og mat

Inntak av enkelte legemidler kan gi hudreaksjoner ved soleksponering ved at det oppstår en fototoksisk reaksjon. Dette gjelder ikke-steroide antiinflammatoriske midler, tetrasykliner, kinoloner og fentia ziner (23). I d en kliniske hverdagen gjelder dette pasienter som behandles for hjerterytmeforstyrrelser, høyt blodtrykk, auto immune og psykiske sykdommer. Det er særlig pasienter som bruker legemidler for en kortere periode, som ikke nødvendigvis er klar over mulige bivirkninger ved soling, som ved behandling av infeksjonssykdommer (urinveier og respiratoriske) og betennelser. Mindre kjent er det at citrusprodukter kan gi tilsvarende hudreaksjoner ved soling. Citrusfrukter er rike på psoralener og furokoumariner, som er naturlig forekommende kjemikalier med potensielle fototoksiske egenskaper. En studie fra USA fant at citrusforbruk var forbundet med økt risiko for melanom i to kohorter av kvinner og menn (24).