Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1957
  • ISBN - 9788280812421
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.06.2013
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Kognitive evner er de hjernebaserte ferdighetene vi trenger for å utføre både enkle og komplekse oppgaver, og betegner prosesser som persepsjon, tenkning, læring, problemløsning og oppmerksomhet. Når kognisjon blir vanskelig, kan det gå ut over evnen til å mestre vanlige utfordringer knyttet til jobb, skole og kontakt med andre mennesker.

Kognitive vansker kommer vanligvis til uttrykk som problemer med å ta inn og bearbeide informasjon om omverdenen. Et flertall av personer med en schizofrenidiagnose har kognitive vansker. Kognitive vansker kartlegges gjennom en klinisk nevropsykologisk undersøkelse ved hjelp av normerte tester, se Kognitiv funksjon. En rekke kognitive funksjoner vil kunne undersøkes ved hjelp av disse testene, som språklige evner, visuospatiale/perseptuelle evner (evnen til å oppfatte gjennom synet), oppmerksomhet, arbeids­hukommelse (evnen til mental bearbeiding), problemløsning, innlæring av nytt ­hukommelsesmateriell, hukommelse over tid og motorikk.

Kognitive vansker er ikke det samme som nedsatt evnenivå eller intelligens som måles ved hjelp av tradisjonelle IQ-tester. Noen ganger vil evnenivået kunne være intakt, selv om for eksempel oppmerksomheten og innlæringsevnen er redusert.

Kognitive vansker ses ofte ved psykoser (480;481). Dette har særlig vært undersøkt ved schizofreni, der et flertall (ca. 75 %) av personer med en slik diagnose har kognitive vansker (480;481). I tråd med dette har en også oppdaget enkelte subtile nevro­anatomiske endringer sett på gruppenivå hos personer med schizofrenidiagnose (482). Dette betegner små endringer i hjernens oppbygging og funksjon som kan føre til at hjernen ikke fungerer helt optimalt.

Vanskene skyldes ikke legemidler eller psykosesymptomer, men observeres før ­utviklingen av psykose og etter at symptomene er stabilisert gjennom behandling (483–485). De vanligste områdene der kognisjonen er svekket ved schizofreni, er prosesserings­tempo (lengre generell reaksjonstid), verbal innlæring, oppmerksomhet og arbeidshukommelse samt avanserte former for problemløsning og planlegging (ofte kalt for eksekutive evner) (486).

Typiske vansker som personer med schizofrenidiagnose kan ha, er det å klare å følge med når flere mennesker snakker fort til hverandre, de kan dermed miste tråden i ­samtaler (nedsatt prosesseringstempo, oppmerksomhet og arbeidshukommelse). Noen merker at de ikke lenger klarer å konsentrere seg nok til å se en film og lese bøker eller aviser, selv når dette er noe de alltid har satt pris på (nedsatt oppmerksomhet). Mange merker at det er vanskelig å lære seg noe nytt, særlig hvis læringen involverer ny teoretisk kunnskap, siden det kreves konsentrasjon og forståelse for å lære dette (nedsatt verbal innlæring og problemløsning). Noen merker også at det er vanskelig å organisere og planlegge egen hverdag, slik at de for eksempel glemmer avtaler eller ikke klarer å holde orden på egen økonomi og husholdning (nedsatte eksekutive evner).

For personer med en langvarig alvorlig psykoselidelse vil ofte det å komme i gang med aktiviteter eller finne nye aktiviteter være en utfordring. Dette kan skyldes både ­eksekutive vansker og negative symptomer (se Negative symptomer).

Ofte kan en se et fall i kognitivt funksjonsnivå samtidig med en psykoseutvikling (487). Det er derfor mange som har klart seg bra på skolen og ikke har hatt noen tegn på ­kognitive vansker tidligere, som kan ha markant kognitiv svikt som en del av psykose­lidelsen. Tradisjonelt har en tenkt at de kognitive vanskene er ganske stabile over tid (481;487;488), men enkelte studier antyder at avgrensede kognitive funksjoner kan bli svekket over tid (489). Det er ikke klart om dette er en del av sykdomsbildet ved for eksempel schizofreni, eller om det skyldes negative effekter av psykose eller manglende stimulering av hjernefunksjonen på grunn av en passiv livsstil.

Kognitivt funksjonsnivå har betydning for planlegging av behandlingsoppfølging, og enkelte studier antyder at kognitive funksjoner har en større sammenheng med hvordan lidelsen utvikler seg, enn psykosesymptomer (490;491). Det er likevel store variasjoner i kognitive vansker ved psykose, også innenfor lidelsen schizofreni (492), og det finnes derfor ingen typisk nevropsykologisk profil for schizofreni eller psykoser. Videre er det en stor minoritet som ikke har kognitive vansker, omtrent 15–30 %, avhengig av studie (481;492). Det kan derfor være avklarende at personer med psykoselidelser går gjennom en klinisk nevropsykologisk undersøkelse. En kortere screeningundersøkelse (se Kognitiv funksjon) bør inngå i enhver grundig utredning.

Kognitive vansker kan for mange fortone seg som et «usynlig handikap». På tross av store konsekvenser for fungeringen i hverdagen blir disse vanskene ofte ikke tatt opp og forstått verken av behandlere, miljøpersonell eller pårørende. Det kan føre til urealistiske forventninger og kritikk når en person ikke klarer å imøtekomme krav fra omgivelsene på grunn av kognitive vansker, og dette kan dermed føre til ytterligere belastning for vedkommende. Grundig informasjon om disse aspektene ved lidelsen er dermed nyttig for bedre å kunne forstå og vise sjenerøsitet overfor personer med schizofrenidiagnoe, i tråd med tenkning innenfor familiesamarbeid ved psykoser, se Familiesamarbeid.

For ungdom i et utdanningsløp er det særlig viktig å kartlegge og tilpasse skoleh­verdagen til eventuelle kognitive vansker, se Kognitiv trening, Andre tiltak ved kognitive vansker og  Skole, utdanning og arbeid. Uoppdagede kognitive vansker vil kunne medføre en belastning gjennom urealistiske krav fra ­omgivelsene med hensyn til for eksempel skoleprestasjoner. Slike mentale belastninger vil kunne ha en forsterkende effekt på psykoseutvikling. Kartlegging av kognitivt funksjons­nivå kan også være nyttig for å fange opp ressurser og sterke sider.