Forside  3 Forekomst  

3 Forekomst

3.2 Forekomst av ruslidelser/rusmiddelproblemer i psykisk helsevern

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1948
  • ISBN - 978-82-8081-246-9
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 19.12.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Kielland et. al.
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Vedlegg
 

Flere utenlandske studier viser en høy forekomst av ruslidelser hos pasienter som er til behandling i psykisk helsevern, særlig hos pasienter med de mest alvorlige psykiske lidelsene (Duke et al., 1994, Fowler et al., 1998, Mueser et al., 2000).

Blant personer med alvorlig psykisk lidelse er livstidsforekomsten av rusmisbruk på mellom 40 prosent og 60 prosent. I en oversiktsartikkel over studier hovedsakelig fra USA, konkluderes det med at opp til 50 prosent av pasienter med schizofreni som er til behandling, også har en ruslidelse (Westermeyer, 2006).

Norske studier

Det finnes noen få norske studier som har kartlagt bruk, misbruk og avhengighet av rusmidler 10 . Studiene som er gjennomført viser en høy forekomst av rusmiddelproblemer og ruslidelser blant psykiatriske pasienter.

Størst er prevalensen av ruslidelser i sikkerhetsavdelinger og akuttavdelinger (Hagen and Ruud, 2004, Statens helsetilsyn, 2000a, Hagen 1994, Lilleeng 2007, Møller og Linaker 2004, Øydna 2006). I akuttavdelinger innlegges personer med en ROP-diagnoser, men også mange med rusutløste psykoser (Hagen and Ruud, 2004). I studier fra akuttavdelinger finner vi en forekomst av ruslidelser som varierer fra 20 prosent til 47 prosent (Hagen 1994, Vaaler et al. 2006 , Øydna 2006).

En undersøkelse ved Sykehuset Asker og Bærum, divisjon psykisk helse, Blakstad viste at 54 prosent av pasientene som ble akutt innlagt for psykose, hadde ruset seg siste måned. Hos 40 prosent var det bruk av illegale rusmidler – hyppigst cannabis 11 . En undersøkelse fra Oslo viste at 26 prosent av dem som ble innlagt i psykiatrisk akuttavdeling var ruspåvirket ved innleggelsen, de fleste av illegale midler (Mordal et al., 2008).

En tverrsnittsundersøkelse som inkluderte alle psykiatriske døgninstitusjoner utført i november 2003, viste at 9 prosent av innlagte pasienter hadde rus som hoved- eller bidiagnose (Hagen and Ruud, 2004, Gråwe and Ruud, 2006). Nesten halvparten av disse ROP-pasientene var under 30 år og det var 20 prosent flere menn enn kvinner som misbrukte alkohol eller narkotika. Nesten halvparten av ROP-pasientene i døgnbehandling hadde en schizofrenidiagnose.

En tverrsnittsundersøkelse av voksne i alle typer norske psykiatriske poliklinikker utført av SINTEF i 2004 viste at 11 prosent av pasientene hadde rusdiagnose enten som hoveddiagnose eller som bidiagnose. Andelen var høyere blant yngre pasienter og blant menn (Gråwe and Ruud, 2006). Praksis er forskjellig mellom ulike DPS. Noen steder behandles pasientene på vanlig psykiatrisk poliklinikk dersom de har samtidige rusproblemer. Andre henviser pasienter med rusproblemer til ruspoliklinikker også når de har samtidig psykisk lidelse. Dette kan være årsak til nokså ulik andel registrerte pasienter i poliklinikkene (Statens helsetilsyn, 2000a). Sannsynligvis tyder disse funnene på at det er en underdiagnostisering av ROP-lidelser.



10 Noen nasjonale kliniske SINTEF-studier er basert på rapporterte diagnoser (Gråwe 2006, Hagen 1997). Andre er basert på mindre kliniske utvalg med bruk av standardiserte diagnoseverktøy (Helseth et al., 2005, Øydna, 2006, Larsen et al., 2006, Møller 2004, Vaaler 2006).
    Blant pasienter med psykose varierer forekomsten av ruslidelser fra 14 prosent til 44 prosent i ulike deler av helseapparatet (Gråwe et al. 1996, Hagen et al. 1994, Larsen et al., 2006, Møller og Linaker 2004). En studie av pasienter som var innlagt ved psykiatrisk sykehus med mistanke om psykose viste at 54 prosent hadde ruset seg på alkohol, benzodiazepiner, opioidanalgetika eller illegale rusmidler i måneden før innleggelsen (Helseth et al., 2005). I en annen studie viste urin- og blodprøver bruk av vanedannende medikamenter hos 47 prosent, alkohol hos 8 prosent og illegale rusmidler hos 36 prosent ved innleggelse i psykiatrisk sykehus i Oslo.

11 Det var i denne undersøkelsen svært godt samsvar mellom det pasientene rapporterte om rusinntak, og det man fant ved urinprøver (Helseth et al., 2005). I en annen undersøkelse av pasienter innlagt i psykiatrisk akuttavdeling i Trondheim fant man at 82 prosent av pasientene hadde brukt rusmidler før innleggelsen. Andelen som kunne diagnostiseres med ruslidelse var 49,5 prosent hos mennene og 16,4 prosent hos kvinnene (Flovig et al., 2008). Denne undersøkelsen viste også at pasientene med ruslidelse hadde raskere tilfriskning og kortere opphold enn de andre (Vaaler et al. 2006)