Overordnet mål med brukermedvirkning er at brukere skal ha reell innflytelse på utformingen av tjenestene (både på individuelt nivå og på systemnivå). Brukermedvirkning er viktig ut fra et humanistisk og et behandlingsmessig perspektiv fordi brukeren kan oppnå kontroll over viktige forhold i livet sitt og gjennom dette få en økt myndighet. Behandlingen bør derfor innrettes slik at pasienten blir i stand til å ta sine egne valg (anbefaling 1).
Informasjon
Brukeren har rett til den informasjonen som er nødvendig for å få innsikt i sin situasjon og innholdet i den tjenesten som skal ytes. Behandlingen bør innrettes slik at brukeren får informasjon om selvhjelp, selvhjelpsforståelse og eventuelt også brukerstyrte tiltak i sitt nærområde (anbefaling 2).
Brukermedvirkning kan bidra til bedre planlegging, utforming og drift av tjenestetilbud. Sosial- og helsedirektoratet ga i 2006 ut veilederen ”Brukermedvirkning – psykisk helsefeltet”, IS-1315
22 . Brukermedvirkning reguleres ulike steder i lovgivningen
23 , særlig i pasient- og brukerrettighetsloven og i lover som gjelder tjenesteutøveres plikter. Spesialisthelsetjenesten, sosialtjenesten og primærhelsetjenesten har alle en selvstendig plikt til å informere om og igangsette individuell plan, som er personens egen plan for behandlingen.
Nasjonal kompetansetjeneste ROP har samarbeidet med en rekke bruker- og interesseorganisasjoner innenfor rus- og psykisk helsefeltet. Disse organisasjonene har plukket ut ti anbefalinger fra ROP-retningslinjen, som de mener er svært viktige for at mennesker med slike problemer skal få god oppfølging. Disse anbefalingene finner du på nettsiden ROPbruker. Anbefalingene fås også som plakater i forskjellige størrelser, samt hefte og kort. Her kan man lage sin egen liste med spørsmål, skreddersydd for sin situasjon og sitt møte med helse- og omsorgstjenesten.
Motiverende intervju
I den psykososiale behandlingsmetoden ”motiverende samtale” eller ”endringsfokusert rådgivning” fremheves viktigheten av å etablere en arbeidsallianse på brukers egne premisser. Det er viktig at tjenesteytere dyktiggjør brukeren til å ta beslutninger gjennom å tydeliggjøre konsekvensene av de ulike alternativene og slik bidra til at de ulike alternativene kan veies opp mot hverandre. Bruk av individuell plan fremmer slik praksis 24
Individuell plan og behandlingsplan
For personer med ROP-lidelser bør man utvikle individuell plan som et middel til å styrke brukermedvirkning (anbefaling 3). I tillegg vil det være et stort behov for å utarbeide en behandlingsplan med målsettinger i samarbeid med personen den gjelder (anbefaling 4).
22 Brukermedvirkning – psykisk helsefeltet: tilgjengelig som PDF
23 Lov om pasient- og brukerrettigheter av 2. juli 1999 nr. 63 (pasient- og brukerrettighetsloven) kap. 3, jf. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern av 2. juli 1999 nr. 62 (psykisk helsevernloven) § 1-5. Se også forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten av 20.12.2002 nr. 1731 § 4 bokstav e.
24 Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen av 23.12.2004 nr. 1837 (Forskrift om individuell plan). Tipshefte om individuell plan IS-1544 og veileder til forskrift om individuell plan IS-1253NY, finner du på www.helsedirektoratet.no