I både overordnede helsepolitiske dokument og lovverket skilles det mellom tre ulike nivå - individ-, tjeneste- og systemnivå, når det gjelder brukermedvirkning. Det som kan skape forvirring er at begrepsbruken når det gjelder disse tre nivåene varierer. Noen velger å kalle tjenestenivået for virksomhets- eller systemnivå, og systemnivået for politisk nivå^{1, 2}.

Lenke til lovverket om brukermedvirkning

De tre nivåene

Vi har valgt å bruke begrepene individ-, tjeneste- og systemnivå, og legger beskrivelsen som fremkommer i Plan for brukermedvirkning  til grunn med noen små endringer. Selv om målgruppen i denne planen er mennesker med psykiske lidelser, er innholdet i beskrivelsene allmenn og overordnet diagnose/funksjonssvikt. Beskrivelsen er også i tråd med lovverk og overordnede føringer når det gjelder brukermedvirkning:

"På individnivå betyr brukermedvirkning at den som benytter seg av et tjenestetilbud får innflytelse i forhold til dette tilbudet. Det betyr at vedkommende medvirker i valg, utforming og anvendelse av de tilbud som til en hver tid måtte være tilgjengelige, noe som igjen vil innebære større autonomi, myndighet og kontroll over eget liv.

Brukernes interesser kan også ivaretas av en representant for vedkommende. Brukerne eller den som ivaretar hans eller hennes interesser, skal tilbys medvirkning både i planlegging og gjennomføring av tiltakene. Det handler også om at brukeren tar konkret ansvar for sine deler av arbeidet mot et bedre liv. Brukeren må da samtidig oppleve at egne bidrag betyr noe, at de har reell innflytelse på hvordan tilbudet blir utformet.

På tjeneste-/systemnivå vil brukermedvirkning innebære at brukerne inngår i et likeverdig samarbeid med tjenesteapparatet og er aktivt deltagende i planleggings- og beslutningsprosesser, fra start til mål. Brukere og representanter for brukerorganisasjoner eller brukergrupper velges inn i ulike utvalg og råd. Representantene skal bidra med sin kunnskap til fagfolk, administrasjon og politikere i planlegging, utforming og drift av et bedre tjenestetilbud. Medvirkningen på systemnivå gjelder både innen behandlende og forebyggende områder, og på flere nivåer i organisasjonen. Det gjelder både lokale og sentrale virksomheter og kan organiseres på ulike måter. System for innhenting av brukererfaringer, brukerundersøkelser m.m., er også brukermedvirkning på tjeneste-/systemnivå. Resultatene skal benyttes til forbedring av tjenesten.

På system-/politisk nivå er det viktig at brukergrupper og brukerorganisasjoner blir involvert i prosesser før politiske beslutninger fattes. Brukerrepresentanter bør så langt som mulig oppnevnes til råd, utvalg og komiteer som legger premisser for politisk beslutninger innen psykisk helsefeltet. På politisk og administrativt systemnivå bør det vurderes en kombinasjon av representativ deltakelse og brukerhøringer, hvor en inkluderer større brukergrupper i utviklingen av et område eller et tiltak^{2, s.8}"

Fordeler og ulemper

Å definere et skille når det gjelder brukermedvirkning på disse tre nivåene har både sine fordeler og ulemper: Fordelen er blant annet at det viser det brede spekteret av virkemidler som må til for å fremme brukermedvirkning slik at den blir reell. Samtidig kan skillet oppleves kunstig fordi det å jobbe med brukermedvirkning på ett av nivåene også vil gi konsekvenser for de andre nivåene.

Eksempel

Brukermedvirkning på tjenestenivå handler om å samarbeide tett med brukerne og benytte anerkjente metoder og verktøy for å endre strukturer, prosesser og kultur. Disse endringene vil igjen legge forholdene til rette for større brukermedvirkning på individnivå slik at den enkelte pasient/bruker opplever å ha innflytelse og kan påvirke det tjenestetilbudet vedkommende får. Eksemplene i artiklene er hentet fra brukermedvirkning på individ- og tjenestenivå. Lenke til eksempler på brukermedvirkning

Referanser:

1. NOU 2001: 22 Fra bruker til borger. En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer.
2. Sosial- og helsedirektoratet. Plan for brukermedvirkning. Mål, anbefalinger og tiltak i Opptrappingsplanen for psykisk helse. 04/2006. IS - 1315