Kirurgisk klinikk A5 på Radiumhospitalet, (deltakere i prosjektet …med pasientens øyne… ) arbeidet for å bedre pasientenes tilfredshet med informasjonen de fikk etter å ha blitt operert for prostatakreft. De målte tilfredsheten med informasjonen hos 20 pasienter før (baseline), og etter at de iverksatte forbedringer. De kartla tilfredshet med informasjon på 19 områder på en skala fra 1-10. Svarene ble lagt inn i et dataprogram - EpiData, og analysert ved hjelp av statistisk prosesskontroll (SPC).

T otal pasienttilfredshet før forbedringstiltak ble iverksatt var 68,8 %.  Målet var at resultatet skulle ligge over 90 %. Resultatet av måling etter at forbedringstiltakene var iverksatt var 82,9 %. Dette utgjør 20 % økning i tilfredsheten, noe de var fornøyd med i første omgang. Diagrammet under viser resultatene før og etter forbedringstiltakene var gjennomført.

SPC-diagrammet under er et kontrolldiagram. De røde linjene øverst og nederst i diagrammene viser kontrollgrensene og er et statistisk uttrykk for variasjoner i svarene (selv om de ligger utenfor det som er mulig å oppnå; over 100 %). I diagrammet under kan man se at variasjonen har blitt mindre, noe som er ønskelig.

Informasjon om at pasienten kan bli blå på flanker/penis/pung var etter første måling 4.7 på en skala fra 1-10 (se diagrammet under). De ønsket at tilfredsheten om informasjon om misfarging skulle være på 9.0 eller mer. Resultatet av andre måling var 8.4 - en økning på 78 %.  Pasient nr 28 som er minst fornøyd med informasjonen er lege. Det var en svært nyttig påminnelse; helsepersonell som blir syke trenger like mye informasjon som andre!

Informasjon om forstoppelse (se diagrammet under) hadde etter første måling et gjennomsnitt på 3.4. De ønsket at denne skulle være på 9.0 eller mer etter andre måling. Resultatet av andre måling var 7.8, en økning på 129 %.

Graden av ivaretakelse av informasjon om forstoppelse var 8,9 etter den første målingen. De ønsket at dette ikke skulle være dårligere etter andre måling. Resultatet av andre måling var 9,3 eller en økning på 4 %.

 

 

 

Hagen behandlingsenhet - Sykehuset Innlandet HF, yter tjenester til barn med psykiske lidelser fra 6 til 12 år og deres familier, og har hatt brukermedvirkning på individnivå som et forbedringsområde over flere år. Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) står sentralt i dette forbedringsarbeidet. Link til eksempel. Barna og foreldrene evaluerer tilbudet kontinuerlig ved hjelp av skalaer, og resultatet blir brukt til å endre tiltak og tilnærming underveis i behandlingsforløpet. Målet var å gi familiene bedre hjelp og styrke medvirkning i egen behandling. Fra 2000 har denne praksisen vært etablert i alle ledd i behandlingsforløpet.

Ved hjelp av KOR har Hagen opplevd en kraftig økning i effektiviteten, noe som var helt uventet:

• I femårsperioden fra 1990 til 1994, før oppstart av pilotprosjektet med KOR, fikk 18 barn et tilbud ved Hagen behandlingsenhet.
• I femårsperioden fra 2000 til 2004 fikk 76 barn et tilbud. Dette betyr en økning i behandlingskapasitet på vel 400 %. Behandlingstiden hadde blitt betraktelig kortere i løpet av disse årene. Mens mange før var innlagt i flere år, har de fleste nå et opphold på 9 – 12 måneder.
• Tallene fra 2005 og 2006 viser fortsatt økning i effektiviteten - 84 barn bare på disse to årene.

KOR har gitt et bedre grunnlag for å vurdere, sammen med foreldre og barn, hvilket tilbud som er det mest virksomme for den enkelte familie, og når de er klar til å avslutte behandlingen. Sammen med fleksibel utnyttelse av ressursene har dette gjort behandlingen mer effektiv.