Skriv ut artikkel

Hvordan måles tjenestekvalitet?

En sentral tilnærming i all kvalitetsutvikling i helsetjenesten er å gjennomføre målinger (monitorering). Dette gjør det mulig å finne ut hva tjenestene faktisk yter, kunne sammenligne resultatene med de opprinnelige mål og identifisere områder for forbedring.

17.08.2009 | Liv H. Rygh

Hvordan kan man måle kvaliteten i helsetjenesten?
Stadig flere initiativ, tiltak og reformer, både nasjonalt og internasjonalt, knyttes til begrepet kvalitet. Begreper som kvalitetsforbedring, kvalitetsstyring, systematisk kvalitetsarbeid, kvalitetskultur og kvalitetsledelse anvendes i ulike dokumenter1.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er følgende metoder for måling av kvaliteten i helsetjenesten av særlig betydning2:

  • Regulatorisk tilsyn/inspeksjon (i Norge: Helsetilsynet, Riksrevisjonen)
  • Standardiserte surveys (eks. pasient/bruker-erfaringer)
  • Statistiske indikatorer (eks. kvalitetsindikatorer, ytelsesindikatorer)
  • Tredjeparts evalueringer (eks. ISO-sertifisering (overholdelse av internasjonale standarder for kvalitetssystem)
  • Akkreditering (dvs. overholdelse av publiserte standarder for organisatoriske og kliniske prosesser/resultater)
  • Peer-review (eks. profesjonsdrevne system for selvevaluering og utvikling)

De fleste vestlige land har etablert ulike former for slike kvalitetsmålingssystem på nasjonalt eller regionalt nivå3. Systemene kan ofte komplettere hverandre, helt eller delvis. Teoriene eller modellene som ligger til grunn for at systemene faktisk fører til kvalitetsforbedring, er ikke alltid klare4,5. Deltakelse i målingene kan være obligatoriske eller frivillige. Resultatene kan være ment for offentliggjøring, eller kun for intern kvalitetsforbedring; de kan benyttes som ledd i godkjenningssystemer, akkrediteringsordninger eller for tilsyn eller inspeksjon - og de kan danne grunnlag for økonomiske sanksjoner eller insentiver.

Målingene har gjerne som siktemål å bidra til økt offentlig innsikt i helsetjenestens ytelser, gi støtte til brukervalg og tilrettelegge for kunnskapsbaserte helsepolitiske eller ledelsesmessige beslutninger ("evidence-based policy-decisions") 5,6. Sikring av gode nasjonale kvalitetsmålingssystem fordrer gjerne aktiv ledelse fra fagmyndighetenes side7.

Figuren nedenfor viser inndelingsprinsipper (taksonomi) for kvalitetsmålingssystem, bearbeidet etter WHO's modell8.

Type
kontroll

Type tiltak som forventes
  Formative, støttende
Summative straffende
Intern Kontinuerlig
kvalitetsforbedring
Intern evaluering
Ekstern Akkreditering Ekstern ansvarsplassering
(accountability)

Relaterte kilder:

1. National Quality Measures Clearinghouse. Tutorial on Quality Measures. 

2. Smith,PC; Mossialos,E; Papanicolas,I. Performance measurement for health system improvement: experiences, challenges and prospects. European Observatory on Health Systems and Policies. Copenhagen, WHO Regional Office for Europe

3. Rygh LH, Saunes IS. Utvikling og bruk av kvalitetsindikatorer for spesialisthelsetjenesten. Rapport nr 6-2008. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2008.

4. Rygh L, Mørland B. Jakten på de gode kvalitetsindikatorene. Kronikk/innlegg 2006.Tidsskr Nor Lægeforen nr. 21, 2006; 126: 2822-5

5. Rygh L, Bukholm G. Kvalitetsforskjeller i sykehus. Kronikk/innlegg 2009.Dagens Medisin 05/09 

Referanse liste:

1. Grepperud S. [Quality in health care--what does it mean actually?]. Tidsskrift for den Norske laegeforening : tidsskrift for praktisk medicin , ny raekke 2009;129(11):1112-4.
2. Shaw C. How can hospital performance be measured and monitored? København: WHO Regional Office for Europe's Health Evidence Network; 2003.
3. Institute of Medicine. Performance Measurement : accelerating improvement. Washingtom D.C.: The National Academies Press; 2006.
4. Arah OA. Performance Reexamined. Concepts, content and practice of measuring health system performance. Universiteit van Amsterdam; 2005.
5. Rygh L, Saunes I. Utvikling og bruk av kvalitetsindikatorer for spesialisthelsetjenesten. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten; 2008. 6.
6. Kane RL.Robert L.Kane, editor. Understanding Health Care Outcomes Research. 2nd ed. ed. Sudbury, Massachusetts: Jones and Bartlett Publishers; 2006.
7. Smith P, Mossialos E, Papanicolas I. Performance measurement for health system improvement: experiences, challenges and prospects. Copenhagen: WHO Regional Office for Europe; 2008.
8. Veillard J, Champagne F, Klazinga N, Kazandjian V, Arah OA, Guisset AL. A performance assessment framework for hospitals: the WHO regional office for Europe PATH project. Int J Qual Health Care 2005;17(6):487-96.

Del saken|

Helsebiblioteket.no | Ansv. redaktør: Prof. dr.med. Magne Nylenna | Om oss
Tlf.: 464 00 486 | E-post: redaksjonen@helsebiblioteket.no | Vilkår for bruk