ADHD: hvilken behandling virker?

Vi har sett på den beste og mest oppdaterte forskningen. Du kan bruke informasjonen her til å snakke med legen din og bestemme hvilke behandlinger som er de beste for deg.

Legemidler er her oppgitt med det vitenskapelige navnet på innholdsstoffet i preparatet og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere. Snakk med legen din hvis du har spørsmål om navn på legemidler.

Legemidler

Forståelig nok er mange foreldre engstelige når legemidler som skal brukes fast, skrives ut til barna deres. Langvarig medisinering er et dyptgripende tiltak, og en må være sikker på at det er riktig før en går til et slikt skritt. Du kan bruke informasjonen her for å snakke med legen din slik at dere kan ta en beslutning sammen.

Den vanligste behandlingen for ADHD er såkalte sentralstimulerende medisiner. Det kan virke underlig å behandle hyperaktivitet med stimulerende stoffer. Men sentralstimulerende midler har blitt brukt som behandling av ADHD i mange år.

Det mest brukte sentralstimulerende middelet er metylfenidat (mest kjent som Ritalin). Et annet sentralstimulerende middel som benyttes er dexamfetamin. Begge disse sentralstimulerende midlene kommer i tablettform.

Medikamentene kan bedre barnets atferd, gjøre barnet ditt mindre urolig, mindre impulsivt og bedre i stand til å konsentrere seg. Det har ikke vært gjennomført nok forskning til å si hvilket av disse to legemidlene som fungerer best.

Ingen av legemidlene har blitt testet for å se hvor godt de fungerer på lang sikt. Vi vet derfor ikke sikkert hvor godt de virker hvis barnet tar dem over lengre tid enn ett år. Dersom barnet avslutter behandlingen, er det mulig at symptomene kommer tilbake.

Metylfenidat fins også i langtidsvirkende tablettformer. Å ta en langtidsvirkende tablett betyr at barnet ikke trenger ta medisin på skolen.

Du bør følge med på om barnet ditt får bivirkninger av medisinene. Omtrent halvparten av alle barn får bivirkninger, men ofte er de borte etter et par uker. Dersom de ikke forsvinner, bør dosen reduseres hvis barnet skal fortsette med medikamentet. Vanlige bivirkninger fra sentralstimulerende stoffer er redusert apetitt, vekttap, og innsovningsproblemer.

Omkring 3 av 100 barn får mer alvorlige bivirkninger, som depresjon, bekymring og irritabilitet. Noen studier har funnet at barn kan få:

• rykninger (tics) eller nervøse bevegelser. Plagene forsvinner vanligvis etter noe tid, eller hvis dosen reduseres
• magesmerter eller hodepine

Noen mener at sentralstimulerende midler kan hindre at barn vokser normalt. Det fins så langt ikke studier som har gått over lang nok tid til å fastslå det med sikkerhet. Eksperter anbefaler å måle hvor mye barnet vokser mens det er under behandling.

Noen er engstelige for at sentralstimulerende midler kan bli misbrukt. Sentralstimulerende midler brukt mot ADHD gir vanligvis ikke den rusen rusmisbrukere søker, men det fins eksempler på at ungdom har omsatt adhd-medisiner blant klassekamerater. Det er derfor viktig å følge nøye med på bruken av medisinene blant mindreårige. Noen foreldre bekymrer seg også for om inntak av sentralstimulerende midler vil gjøre det mer sannsynlig at barnet blir avhengig av narkotika eller alkohol når det blir eldre. Det foreligger ingen sikker dokumentasjon på at dette er en risiko.

Det har også vært en viss bekymring for at sentralstimulerende midler kan øke risikoen for plutselige dødsfall, spesielt hos barn med hjertefeil.

Sentralstimulerende midler skal ikke forskrives til noen med hjerteproblemer eller høyt blodtrykk.

Atomoksetin er en nyere medisin som brukes i behandlingen av ADHD. Det kan tas som en enkelt dose eller i to doser. I motsetning til metylfenidat eller dexamfetamin, er ikke atomoksetin et sentralstimulerende middel. Det fungerer annerledes enn sentralstimulerende midler. Leger forsøker oftest sentralstimulerende midler først, fordi de i motsetning til atomoksetin har vært utprøvd over mange år.

Hvis barnet ditt får forskrevet atomoksetin, er det en god mulighet for at hans eller hennes symptomer vil bedre seg. Å fortsette å ta atomoksetin kan også redusere risikoen for at symptomene på ADHD kommer tilbake.

Barnet kan likevel få bivirkninger av atomoksetin. Vanlige bivirkninger omfatter dårlig apetitt, vekttap, kvalme, tretthet og forstoppelse. Legen bør overvåke barnets høyde og vekt for å være sikker på at atomoksetin ikke hindrer at barnet vokser ordentlig.

Det fins rapporter om mer alvorlige problemer med atomoksetin. Enkelte har fått alvorlige leverskader, men dette er sjeldent. Dersom barnet blir sykt mens det tar atomoksetin, bør du kontakte lege straks. Et lite antall barn og unge som tar atomoksetin kan få tanker om å ta sitt eget liv. Du bør se opp for symptomer på depresjon, og selvmordstanker, hvis barnet ditt tar dette legemidlet.

Det norske Legemiddelverket har oppdatert pakningsvedlegget til atomoksetin med informasjon om mulige bivirkninger i form av psykose og mani. For metylfenidat (Concerta, Equasym og Ritalin) har det nylig vært en gjenomgang på EU-nivå med tanke på psykiske bivirkninger.

Barn som får sentralstimulerende midler bør følges opp med vanlige helsekontroller, inkludert høyde, vekt og blodtrykk. Vedlikeholdsdosen må tilpasses i hvert enkelt tilfelle og justeres med regelmessig oppfølging. Hos noen er det aktuelt å fortsette legemiddelbehandlingen inn i voksen alder.

Andre mindre brukte midler mot ADHD er klonidin og modafinil.

Ikke-medikamentelle behandlinger

Den viktigste ikke-medikamentelle behandlingen for ADHD er en form for samtalebehandling som kalles atferdsterapi.

Atferdsterapi kan hjelpe både deg og barnet til bedre å mestre tilstanden. I atferdsterapi gir en utdannet terapeut råd, støtter barnet og familien, og gir opplæring i hvordan dere kan takle atferd som skyldes ADHD.

Begrepet atferdsterapi dekker et bredt spekter av behandlingstiltak. Tiltakene er basert på ideen om at all atferd er lært og derfor kan avlæres. Noen tiltak innebærer at kun terapeuten og barnet arbeider sammen. Andre innebærer aktiviteter i gruppe. Barnets lærer kan også være involvert i behandlingen.

Atferdsterapi innebærer vanligvis et system med belønning og "straff". Målet er å hjelpe barn å planlegge fremover og velge riktig atferd.

Du kan føle deg bedre i stand til å mestre utfordringene hvis behandlingen inkluderer samtaleterapi samtidig med at barnet får medisin. Samtaleterapi kan også gjøre det mulig for barnet ditt å få kontroll over sin egen atferd med en lavere medisindose. Det reduserer risikoen for bivirkninger.

Kosthold og kosttilskudd

Noen mener at det fins en kobling mellom ADHD og hva barnet spiser. Men det fins ikke nok forskning til at en med sikkerhet kan si noe om en eventuell sammenheng.

Noen undersøkelser har funnet at barn med ADHD har lavere nivåer i kroppen av essensielle fettsyrer, sammenlignet med andre barn. En slik studie konkluderte med at å gi tilskudd av fiskeoljer til barn med ADHD ikke hjalp på symptomene. I studien fikk barna 4 gram fiskeolje som tilskudd til maten hver uke. Du kan gi kroppen slike fettsyrer gjennom å spise fet fisk (for eksempel makrell, sild eller laks) og grønnsaker.

Det har blitt hevdet at barn med ADHD trenger ekstremt høye nivåer av enkelte vitaminer eller mineraler. Men når barna fikk ti ganger så høyer doser av vitamin-og mineraltilskudd som normalt, ble symptomene på ADHD ikke bedre. Veldig høye doser av enkelte vitaminer kan være farlig. Hvis du vurderer å gi barnet ditt kosttilskudd, så snakk med legen din om det først.

Noen mener at matallergi kan medvirke til symptomene på ADHD. Teorien er at barna kan få det bedre dersom en oppdager og behandler eventuelle allergier, og også unngår visse matvarer (dette kalles en elimineringsdiett). Men det fins ingen gode undersøkelser som viser at elimineringsdietter virker. Dersom du tror barnet ditt kan ha en allergi, eller dersom du vurderer en spesiell diett for barnet ditt, er det best å snakke med legen.

Noen foreldre tror at barnets atferd bedrer seg når de ikke spiser eller drikker mat som inneholder kunstige fargestoffer, smakstilsetninger og konserveringsmidler, og salisylater (salisylater er kjemikalier som finnes i noen planter). Dette kalles Feingolddietten. Det bør gjøres flere undersøkelser for å se om det fins en sammenheng mellom atferd og de nevnte stoffene.

Mange foreldre mener at ikke å gi barna godterier eller sukkerholdige drikker hjelper, fordi de opplever at barna blir hyperaktive etter å ha spist søtsaker eller sukkerholdige drikker. Selv om det har vært gjennomført flere studier, fins det ingen overbevisende dokumentasjon som viser at sukker eller kunstige søtstoffer er årsak til symptomer på ADHD.

Å få hjelp til å takle barnets atferd

Mange foreldre til barn med ADHD anbefaler andre foreldre ikke å prøve å takle barnets problemer helt på egenhånd. Å få hjelp og behandling for barnet ditt kan gjøre stor forskjell.

Undervisningsprogrammer for foreldre har som mål å hjelpe foreldrene med å forbedre forholdet sitt til barnet. Tanken er at programmet skal hjelpe barnet til å opptre mindre forstyrrende. Denne tilnærmingen er anbefalt for barn som er opptil tolv år.

Undervisningsprogrammer for foreldre gjennomføres vanligvis i en gruppe. Foreldrene lærer om hvordan de best kan snakke med barnet og forstå barnets følelser. Det fins enkelte undersøkelser som viser at disse programmene kan bidra til å forbedre barns atferd, og også bidra til at foreldre føler seg mindre stresset.

Hvor kan jeg få mer hjelp?

Det kan også være lurt å kontakte en selvhjelpsgruppe for familier berørt av ADHD. Det finnes flere slike i Norge.